Smertelindring til opioidavhengige pasienter

Abstract

Problemstilling: Hvilke erfaringer har sykepleier med smertelindring til opioidavhengige pasienter innlagt i sykehus? Teoretisk perspektiv: I oppgavens teoretiske kunnskapsgrunnlag vil teori om sykepleiers lindrende funksjon, Travelbee og yrkesetikk utdypes. Videre vil teori om opioidavhengiget, den opioidavhengige pasienten og smerter utdypes, men hovedfokus på smerter hos opioidavhengige pasienter innlagt på sykehus. Deretter vil teori om sykehusinnleggelse og den opiodavhengige pasienten utdypes. Kapittelet avsluttes med en gjennomgang av relevant lovverk. Metode: Bacheloroppgaven er en litterær oppgave. Relevant faglitteratur og kunnskap fra allerede eksisterende forskning er benyttet for å besvare problemstillingen til oppgaven. Relevante forskningsartikler er innhentet av litteratursøk i forskjellige databaser. Søkeordene som er brukt er: Substance use disorder, substance related disorder, hospital, hospital admission, nurse, pain, pain management. Drøfting: I oppgavens diskusjon blir funn og resultater fra utvalgte forskningsartikler drøftet på bakgrunn av det teoretiske kunnskapsgrunnlaget. Dette for å belyse og besvare problemstillingen. Sykepleiers kunnskap og erfaring, holdninger og alliansedannelse blir trukket frem som faktorer som sykepleiere erfarer avgjør smertelindring hos opioidavhengige. Til slutt blir kartlegging, abstinesavdekking og organisatoriske faktorer diskutert som andre faktorer sykepleiere erfarer rundt smertelindring til opioidavhengige pasienter innlagt på sykehus. Dette blir diskutert i lys av relevant lovverk og yrkesetiske prinsipper. Konklusjon: Sykepleiere erfarer at lite kunnskap og erfaring spiller inn på smertelindringen til opioidavhengige pasienter. De erfarer også at dårlige holdninger og stigmatisering innvirker negativt på smertelindring, og at en holdningsendring er nødvendig. Alliansedannelse er en nøkkelfaktor for å oppnå god smertelindring. Kartlegging av abstinens og en endring i rutiner på avdelingen er en forutsetning for økt kunnskap og holdningsendringer. Loven blir ikke overholdt, brukermedvirkning blir ikke opprettholdt i mange situasjoner, og pasientene får ikke behandling på lik linje med andre.