Økt egenomsorg-motiverende samtale ved kronisk hjertesvikt

Abstract

Problemstilling Hvordan kan motiverende intervju utført av sykepleier føre til økt egenomsorg hos voksne pasienter med kronisk hjertesvikt? Teoretisk perspektiv Det teoretiske perspektivet gjør rede for kronisk hjertesvikt og dens patofysiologi og behandling, knyttet opp mot Dorothea Orems egenomsorgsteori. Deretter presenteres sykepleierens ansvars-og funksjonsområder, etiske og juridiske rammeverk og til slutt motiverende intervju; en metode for samtale. Metode Bacheloroppgaven er en litterær oppgave der utvalgt faglitteratur og seks vitenskapelige artikler er anvendt for å besvare problemstillingen. Det er gjort søk på PubMed og CINAHL med følgende søkeord: «Chronic heart failure», «heart failure», «motivational interview», «experiences», «patient», «patient perspective», «self-care», «self-managment». Drøfting Faglitteratur,forskning og egne erfaringer er benyttet for å se problemstillingen fra ulike vinkler. Egenomsorg er en viktig faktor i behandling av kronisk hjertesvikt, men pasienter mangler ofte kunnskap, motivasjon eller annet for å utføre disse. Sykepleier kan benytte MI som en effektiv intervensjon, men dette forutsetter både klinisk kompetanse og god opplæring i MI, riktig kontekst og tid. Konklusjon Egenomsorg ved kronisk hjertesvikt er viktig for å forebygge forverring av symptomer og prognose, men det kan være utfordrende for pasienten å utføre. Motiverende intervju kan ha god effekt på økt egenomsorg og vedlikehold av denne når sykepleier benytter metoden. Sykepleier spiller en viktig rolle i å utføre et godt samarbeid med pasienten, der man sammen jobber før å ambivalens, øke kunnskap og veilede mot økt egenomsorg.