Systematiske kartleggingsverktøy for identifisering av delirium

Abstract

Problemstilling Hvilke systematiske kartleggingsverktøy kan sykepleieren benytte for å identifisere delirium hos eldre med hoftebrudd? Teoretisk perspektiv Det teoretiske kapittelet bygger på teori om delirium og tilstandens disponerende- og utløsende årsaker, samt teori om hoftebrudd hos eldre personer. Videre presenteres sykepleierens ansvars- og funksjonsområder ved identifisering, og Florence Nightingales teori om sykepleierens observerende rolle. Kapittelet presenterer tre ulike kartleggingsverktøy, først observasjonsverktøyet NEWS II, deretter de spesifikke kartleggingsverktøyene CAM og 4AT for identifisering av delirium. Til slutt presenteres sykepleierens juridiske og etiske rammeverk, inkludert dokumentasjonsplikt. Metode Metoden som benyttes er en litterær oppgave. Først presenteres oppgavens fremgangsmåte med valgte databaser og søkeord. De fem hovedartiklene som anvendes i drøftingsdelen er hentet fra databasene PubMed og CINAHL. Videre presenteres gjennomført litteratursøk med søkehistorikk, inklusjons- og eksklusjonskriterier, øvrig faglitteratur og kildekritikk. Drøfting I drøftingen prøver vi å besvare problemstillingen i lys av teori og forskningsartikler. At sykepleieren ikke identifiserer tilstanden kan føre til alvorlige konsekvenser, som forlenget sykehusopphold, funksjonssvikt og økt dødelighet. I dette kapittelet har sykepleierens funksjons- og ansvarsområder et naturlig fokus. Videre drøftes hvorfor sykepleierens observasjonskompetanse og kunnskapsgrunnlag er nødvendig for identifisering. Til slutt drøftes det hvordan sykepleieren kan systematisk kartlegge tilstanden ved bruk av kartleggingsverktøy, samt betydningen av dokumentasjon. Konklusjon Sykepleieren har en sentral rolle i identifisering av delirium på sengepost. Likevel viser både fag- og forskningslitteratur at identifisering er en sykepleiefaglig utfordring. Sykepleierens observasjonskompetanse og kunnskapsgrunnlag er en forutsetning for systematisk kartlegging og identifisering av delirium hos den eldre pasienten. Sykepleieren bør anvende validerte kartleggingsverktøy for å systematisere identifiseringen, samt dokumentere symptomer og eventuelle endringer for å danne et verdifullt sammenligningsgrunnlag.