Crohns sykdom og livskvalitet

Abstract

Problemstilling: Hvordan kan kunnskap om pasienters erfaringer med å leve med Crohns sykdom bidra til at sykepleier kan hjelpe denne pasientgruppen til økt livskvalitet? Teoretisk perspektiv Først presenteres teori om Crohns og kronisk sykdom. Deretter følger teori om helsefremming, empowerment, mestring og Kroppskunnskaping, samt sykepleiers rolle og funksjon i helsefremmende arbeid. Til slutt presenteres etiske og juridiske aspekter. Metode Bacheloroppgaven er en litterær oppgave, hvor problemstillingen besvares basert på eksisterende fag- og forskningslitteratur. Fire kvalitative forskningsartikler er inkludert som funnartikler. Tre artikler er funnet i databasen Cinahl, og én ved hjelp av perlesøk. Drøfting På bakgrunn av funnene har vi valgt å diskutere nytten av mestringskompetanse og mestringsstrategier for å øke livskvaliteten. Videre har vi diskutert samarbeid mellom pasient og sykepleier, behovet for sykepleie ved tidlige stadier av sykdommen og pasientenes individuelle behov. Dette ses opp mot teori om helsefremming og Kroppskunnskaping. Konklusjon Sykepleier kan bidra med sykdomsrelatert informasjon og emosjonell støtte for at pasienten skal utvikle gode mestringsstrategier. Et godt samarbeid mellom sykepleier og pasient er viktig, da begges kunnskap bidrar til økt mestring i den helsefremmende prosessen. Pasienter med Crohns har behov for individuelt tilpasset sykepleie, da ulike faktorer kan påvirke deres evne til mestring. Kroppskunnskapingens faser kan være nyttig i sykepleiers vurdering av pasienters behov. Funnene våre tilsier at sykepleier har spesielt mye å bidra med i tidlige faser. Nydiagnostiserte pasienter og pasienter i aktiv fase har ofte stort behov for informasjon og støtte, men er ikke alltid like mottagelig for dette. Pasientens personlig utviklede erfaringer og kunnskap påvirker livskvaliteten. Hans erfaringskunnskap er verdifull, ikke kun for pasienten selv, men også for sykepleier. Sykepleier kan med denne erfaringskunnskapen bidra til å øke pasientenes mestringskompetanse, styrke deres ressurser og tilrettelegge for økt livskvalitet.