Kommunikasjon til barn med kreft i palliativ fase. Borte bra, hjemme best?

Abstract

Problemstilling Hvordan kan kommunikasjon brukes for å skape trygghet hos barn med kreft i palliativ fase i hjemmet? Teoretisk perspektiv Det teoretiske kunnskapsgrunnlaget er innhentet med hensikt om å belyse oppgavens problemstilling. I teoridelen presenteres barnets utvikling sett i lys av Piaget- og Eriksons teorier. Videre hentes teori om barn med kreft i palliativ fase, kommunikasjon, trygghet, avansert hjemmesykehus, foreldrenes rolle og til slutt blir teori knyttet til lovverk, sykepleierens lindrende funksjon og Joyce Travelbee beskrevet. Metode Dette er en litterær oppgave som bygger på eksisterende fag- og forskningslitteratur. Forskningsartiklene er hentet fra databasen Cinahl, og er kvalitativ forskning. Kildene som er brukt er vurdert kritisk i forhold til relevans og gyldighet. Drøfting I oppgaven drøftes sentrale funn fra teori og forskning. Sentrale temaer som løftes fram er fordeler og ulemper med avansert hjemmesykehus versus sykehus, kommunikasjonen i det første møtet, kommunikasjon i hjemmet, viktigheten av å bruke barnets foreldre som samarbeidspartnere og hvordan sykepleier kan bruke lek som hjelpemiddel i kommunikasjon for å skape trygghet hos barnet. Konklusjon Det er vist at barn som ikke behøver å være på sykehus har det best hjemme. I hjemmet er barnet i sine kjente omgivelser, noe som letter kommunikasjonen og skaper trygghet. Barnets første møte med sykepleier har vist seg å være viktig for å se hverandre som unike individer. Når man ser hverandre som unike, kan trygghet skapes. Det er også vist at trygge foreldre gir trygge barn. Ved at sykepleier har fokus på å skape en trygghet hos barnets foreldre kan denne tryggheten overføres til barnet. Bruk av hjelpemidler i kommunikasjon med barnet kan gjøre det lettere for barnet å uttrykke tanker og følelser som ellers ville vært vanskelig å formidle.