| dc.description.abstract | Problemstilling: «Hvilke tiltak kan sykepleier iverksette for å bidra til å behandle underernæring hos barn med kreft?»
Teoretisk perspektiv: Barnekreft har en relativt høy overlevelse. Konsekvensene av bivirkningene til sykdommen og behandlingen fører ofte til at barna blir underernærte, som kan få store konsekvenser både for videre behandling og prognose. Det finnes flere metoder for å kartlegge barn for ernæringsmessig risiko. Sykepleieprosessen og sykepleiers behandlende funksjon brukes i ernæringsarbeidet. Ernæringstrappen danner teoretisk grunnlag for vurdering av ernæringstiltak i prioritert rekkefølge. Barn er ikke små voksne, og har særegne behov.
Metode: Litterær oppgave, basert på faglitteratur og forskningsartikler. Både kvalitative og kvantitative forskningsresultater er benyttet for å besvare problemstillingen. Primært søkt etter forskning i CINAHL, og har benyttet pensumlitteratur fra tidligere emner.
Drøfting: Underernæring får lite oppmerksomhet blant helsepersonell. Ernæringsscreeningverktøyene STAMP og STRONGkids ser ut til å lykkes i å oppdage underernærte barn. Sykepleier kan sette inn målrettede tiltak ved bruk av ernæringstrappen, og vurderer disse basert på barnas særegne behov. Behandling av underernæring innebærer behandling av underliggende årsaker og tilpasning av mat- og måltidsmiljø, bruk av ernæringsdrikker, og bruk av sondeernæring og parenteral ernæring. For å vurdere effekten av tiltakene kan en bruke prosentilmål eller gjentatt ernæringsscreening.
Konklusjon: God screening og grundig kartlegging av total ernæringsstatus ligger til grunn for å kunne behandle underernæring. Ernæringstrappen er en god modell for vurdering av hvilke tiltak en skal iverksette for å behandle underernæring. Gjentatt screening, dokumentasjon og evaluering er en forutsetning for å vurdere behov for nye tiltak. | en_US |
