Depresjon etter hjerneslag - et komplekst fenomen

Abstract

Problemstilling «Hvordan kan hjemmesykepleier identifisere og forebygge utvikling av depresjon hos pasienter etter hjerneslag?» Teoretisk perspektiv I teoridelen blir hjerneslag, depresjon og «Post Stroke Depression» presentert. Videre presenteres ulike kartleggingsverktøy for identifisering av PSD. Deretter kommer sykepleieteori og relevante sykepleiefunksjoner for hjerneslagpasienten. Avslutningsvis presenterer vi vår kontekst som er hjemmesykepleien og juridiske og etiske aspekter som sykepleier bør ha klart for seg i arbeidet med hjerneslagpasienter. Metode Bacheloroppgaven er en litterær oppgave, hvor eksisterende fag- og forskningslitteratur er anvendt for å belyse problemstillingen. Vi har valgt ut to kvalitative og tre kvantitative forskningsartikler for å svare på problemstillingen. Våre søk ble gjort i CINAHL, PubMed og Sykepleien Forskning. Funnene er presentert i en artikkelmatrise. Drøfting Vi har delt drøftingen inn i syv ulike underkapitler: 1. Depresjon etter hjerneslag, et komplekst fenomen. 2. Ulike kartleggingsverktøy. 3. Sårbare grupper. 4. Effekten av emosjonell og sosial støtte. 5. Aktivisering av den slagrammede 6. Balanse mellom håp og for høye forventninger. 7. Hva kan hjemmesykepleieren bruke funnene til? Konklusjon Depresjon etter hjerneslag er komplekst. Sorg kan føre til depresjon hvis det ikke bearbeides. Tidlig identifisering er viktig for å kunne forebygge utviklingen av depresjon. Jevnlig bruk av kartleggingsverktøy øker muligheten for å oppdage depresjon. Samtaler er et viktig supplement til kartleggingsverktøy. Emosjonell og sosial støtte, aktivisering av pasienten og motiverende intervju kan være gode og potensielt kostnadseffektive tiltak i forebygging av depresjon etter hjerneslag.