Barnepalliasjon i hjemmet: Livskvalitet hos foreldre til barn i palliativ fase

Abstract

Problemstilling «Hvilke faktorer ved sykepleierens helsefremmende funksjon kan fremme livskvalitet hos foreldre til hjemmeboende barn i palliativ fase?» Teoretisk perspektiv Oppgaven bygger på Joyce Travelbee sin sykepleieteori om mellommenneskelige forhold i sykepleien. I lys av krise- og sorgteori beskrives hva det innebærer å være foreldre til barn med dødelig sykdom. Økt mestringsevne er et sentralt mål i sorgstøttearbeidet. Aaron Antonovsky sin teori om salutogenese blir anvendt. Sykepleiefaglige rammer og sentrale begreper blir gjort rede for. Metode Denne bacheloroppgaven er en litterær oppgave. Jeg besvarer problemstillingen ved hjelp av fem vitenskapelige artikler og faglitteratur. Artiklene er hentet fra Cinahl. Et utvalg av søkeordene er «Parents», «Parental experiences», «Palliative care», «Health promotion» og «Quality of life». Drøfting Foreldre føler seg godt ivaretatt når helse- og omsorgstjenester vektlegger deres særegne ønsker og behov. En klar forståelse av fremtredende opplevelser er nødvendig for at sykepleier skal kunne tilpasse sin helsefremmende funksjon deretter. Dette krever engasjement. Foreldre kjenner daglig på følelser av tap og sorg. Sykepleierens kompetanse innen krise- og sorgarbeid er vesentlig for foreldrenes mestringsevne. Økt kontroll over forhold som påvirker egen helse er vist å bedre foreldrenes opplevelse av livskvalitet. Dette stiller imidlertid krav til sykepleieutøvelsen. Helsetjenester bør gis i trygge omgivelser. Forholdet mellom sykepleier og barnets foreldre er avgjørende for sykepleierens støttende rolle. Hun bør også sørge for godt organiserte helse- og omsorgstjenester. Helsefremmende tilnærmingsmetoder er i dagens helse- og omsorgstjenester ansett som utelukkende positivt. Det fritar imidlertid ikke sykepleier fra å kritisk vurdere egen sykepleieutøvelse i møte med foreldre med nedsatt livskvalitet. Konklusjon Sykepleierens personlige egenskaper, kompetansenivå, kommunikasjonsferdigheter, evne til å danne tillitsfulle relasjoner og individuelt tilpassede støttetiltak er faktorer som kan fremme livskvalitet. Arbeidsverktøy bør benyttes slik at hjemmetjenester oppleves til å være av god kvalitet. Individuell plan trekkes her frem som svært viktig.