Forebygging av underernæring hos brukere med demens i hjemmesykepleien

Abstract

Problemstilling Hvilke tiltak kan iverksettes for å forebygge underernæring hos hjemmeboende, eldre personer med demens som mottar hjemmesykepleie? Teoretisk perspektiv Denne bacheloroppgaven inneholder teori om demens, ernæring og hjemmesykepleie. Videre vektlegges sykepleiens helsefremmende og forebyggende funksjon der det fokuseres på forebygging av underernæring. Metode Dette er en litterær oppgave der det er benyttet relevant fag- og forskningslitteratur. Forskning ble funnet gjennom et strukturert søk i databasen CINAHL og søk gjort på nettsiden sykepleie.no/forskning. Videre ble det benyttet rapporter, relevant lovverk og forskrifter. Drøfting I diskusjon vektlegges forebyggende tiltak som anbefales i ernæringsarbeidet for personer med demens. Dette er blant annet økt kompetanse i hjemmesykepleien, kontinuitet i ernæringsarbeidet og viktigheten av å identifisere brukere i ernæringsmessig risiko. Videre vektlegges måltidsfellesskap og matinnkjøp. Dette vil bli diskutert opp mot forskning, som får frem blant annet hvilke utfordringer hjemmesykepleien møter i ernæringsarbeidet med denne brukergruppen. Konklusjon Mangel på kompetanse i hjemmesykepleien vil påvirke sykepleierens evne til å identifisere brukere i ernæringsmessig risiko. Studier viser at hjemmesykepleien opplever manglende kunnskap om ernæring og manglende rutiner for å vurdere brukerens ernæringsstatus. For bedre kontinuitet i ernæringsarbeidet bør hjemmesykepleien benytte seg av pasientansvarlig sykepleier. Videre ble det å spise sammen med brukeren vurdert til å være et viktig tiltak for å forebygge underernæring, men dette vil være problematisk å gjennomføre i hjemmesykepleien.