| dc.description.abstract | Problemstilling:
Hvordan kan sykepleier bidra til livskvalitet for beboere med demens på langtidsavdeling i sykehjem?
Teoretisk perspektiv:
Demens, beboer på sykehjem, livskvalitet og personsentrert omsorg er begreper som vil bli lagt fram som teoretisk bakgrunn for oppgaven. I tillegg vil sykepleiers ansvar- og funksjonsområde bli beskrevet, samt Joyce Travelbees eksistensialistiske filosofi, relevant lovverk og yrkesetiske retningslinjer for oppgaven.
Metode:
Litterær oppgave. Fem artikler publisert mellom 2013 og 2017 ble inkludert i oppgaven. Artiklene består av tre kvalitative studier, en kvantitativ tverrsnittstudie og en randomisert kontrollert studie. Anvendte databaser var CINAHL og Pubmed. Artiklene ble vurdert ved bruk av en kvalitetssjekkliste fra Helsebiblioteket.
Drøfting:
Drøftingen tar utgangspunkt i tiltak funnet fra forskningsartiklene som virker inn på personers livskvalitet, sett opp mot teori om sykepleiers rammer, funksjon samt gjeldende lovverk. Sykepleiers funksjon vil drøftes med bakgrunn i hennes undervisende og administrerende rolle, og hvordan hun kan legge til rette for en personrettet omsorg under de rammene som finnes på sykehjemmet. Det vil drøftes hvordan sykepleier kan bidra til å skape mestring, mening og glede, men også hindre smerte, ubehag og angst, som alle er faktorer som virker inn på en persons livskvalitet.
Konklusjon:
Personer med demens på sykehjem behøver en personrettet tilnærming, som krever kunnskap om kartlegging og tilrettelegging av sykepleier. Mange ulike miljøtiltak synes å ha god innvirkning på en persons livskvalitet. Gjennomføring er likevel avhengig av tid, bemanning og et godt tverrfaglig samarbeid hvor sykepleier har en undervisende og administrativ rolle. Det bør legges til rette for kompetanseheving blant ansatte, og involvering av andre instanser for å kunne tilby personrettede tiltak som fremmer livskvalitet hos den enkelte. | en_US |
