| dc.description.abstract | Problemstilling:
Hvordan kan ikke-medikamentell smertelindring bidra til å redusere førskolebarns opplevelse av stress og frykt ved utførelse av smertefulle prosedyrer på sykehus?
Teoretisk perspektiv
Som rammeverk for å belyse problemstillingen er det tatt utgangspunkt i sykepleierens lindrende og behandlende funksjon. Det teoretiske perspektivet innledes med juridiske rammer og etikk. Videre er det tatt bakgrunn i Jean Piagets kognitive utviklingsteori og Erik Homburger Eriksons psykososiale stadier. I tillegg har jeg som teorigrunnlag valgt å belyse barns opplevelse av smerte og smertefysiologi, stress og frykt hos barn på sykehus, kommunikasjon med barn på sykehus og ikke-medikamentelle smertelindrings metoder for å belyse problemstillingen.
Metode
Litteraturstudie hvor det er benyttet, teoretisk- og forskningsbasert kunnskap til å belyse tema og besvare problemstillingen. Kunnskap er hentet fra både pensumlitteratur og annen litteratur fra LDHs bibliotek.
Diskusjon
Gjennom diskusjonen blir ikke-medikamentell smertelindring diskutert opp mot teorien som er presentert tidligere. Effekten av de ikke-medikamentelle metodene blir sett i lys av barnets alder- og utvikling, generell smertelindrende effekt og hvorvidt de påvirker barnets opplevelse av stress og frykt ved utførelse av prosedyren. Videre blir det diskutert rundt sykepleiers evne til å ivareta barnets psykososiale behov og autonomi gjennom kommunikasjon og anerkjennelse.
Oppsummering
Forskningen viser til at ikke-medikamentelle metoder sett i lys av teorien som blir presentert kan ha svært god effekt på barnets smerteopplevelse ved innleggelse av eksempelvis PVK, i tillegg til å kunne redusere både barnets stress- og fryktreaksjon. I tillegg til dette kan metodene bidra til bedret samarbeid mellom sykepleier og barnet. Ytterliggere forskning på andre medikamentelle metoder enn distraksjon er derimot vesentlig for å skape bredere kunnskap tilknyttet effekten av flere ikke-medikamentelle metoder. | en_US |
