Livskvalitet ved bipolar lidelse type II

Abstract

Problemstilling «Hvilken betydning har psykoedukasjon for å fremme livskvalitet hos pasienter med bipolar lidelse type II?» Teoretisk perspektiv Kunnskapsgrunnlaget i oppgaven baseres på aktuell teorikunnskap i lys av valgt problemstilling. Symptomer, sykdomsforløp og behandling ved bipolar lidelse type II blir beskrevet. Oppgaven tar deretter for seg begrepet livskvalitet med hovedvekt på Næss’ definisjon og livskvalitet ved bipolar lidelse type II, før begrepene (selv-)stigma og empowerment defineres. Avslutningsvis presenteres sykepleierens veiledende og undervisende funksjon, samt relevant lovverk og yrkesetiske retningslinjer. Metode Det er anvendt litteræroppgave som metode for denne bacheloroppgaven. Teoretisk, forsknings- og erfaringsbasert kunnskap utgjør oppgaven til sammen. I besvarelsen er fag- og forskningslitteratur, yrkesetikk og lovverk anvendt. Drøfting Oppgavens drøftingskapittel tar utgangspunkt i faglitteratur, funn fra forskningsartiklene, samt egne erfaringer der det er relevant for å besvare problemstillingen. Målet var å se hvordan psykoedukasjon kan øke livskvaliteten hos pasienter med bipolar lidelse type II. Vi drøfter derfor begrepet livskvalitet, og hvilken betydning psykoedukasjon har for tilbakefall, selvstigma og empowerment. I tillegg belyses det hvilken betydning sykepleieren har i det psykoedukative arbeidet. Konklusjon Funn viser at psykoedukasjon har en sentral del i å fremme livskvaliteten hos pasienter med bipolar lidelse type II. For at pasienten skal få utbytte av psykoeduaksjonen er det flere faktorer å ta hensyn til. Sykepleier har en viktig rolle i å bidra til at pasienten opplever motivasjon og økt kontroll over lidelsen, spesielt gjennom empowerment og medvirkning. Etter gjennomgått psykoedukasjon opplevde pasienter økt kontroll og forståelse av lidelsen, samt bedre fungering og redusert selvstigma. Pasientene som erfarte dette, vurderte livskvalitet sin høyere. Likevel var det enkelte som ikke fikk like godt utbytte av psykoedukasjon. På bakgrunn av faglitteratur og funn fra forskningen bør psykoedukasjon derfor vurderes etter pasientens behov og tilrettelegges deretter.