Barn som pårørende
Bachelor thesis

View/ Open
Date
2022Metadata
Show full item recordCollections
- Bachelor i sykepleie [516]
Abstract
Problemstilling
Hvilke faktorer bør ligge til grunn for at sykepleier skal kunne ivareta barn som pårørende av forelder med psykisk lidelse?
Teoretisk perspektiv
I 2010 vedtok regjeringen en forskrift i Helsepersonelloven som omhandler ansvaret helsepersonell har for å kartlegge voksne pasienters barn. Forskriften omfatter også at sykepleier skal dekke barnets behov for informasjon, på lik linje som voksne pårørende. Likevel er det mange som ikke fanges opp i helsevesenet.
Oppgavens teoretiske grunnlag omhandler utviklingspsykologi, kommunikasjon med barn som pårørende, kommunikasjon med foreldre, og Joyce Travelbees sykepleieteori legges fram. Teorikapittelet avslutter med presentasjon av aktuelle yrkesetiske retningslinjer og relevant lovverk.
Metode
Oppgaven er en litterær oppgave som baserer seg på allerede eksisterende fag- og forskningslitteratur. I metodekapittelet presenteres søkehistorikk og en skjematisk fremstilling av søkene i tabellform. Aktuell kildekritikk benyttet i oppgaven presenteres, før det avslutningsvis vises til etiske overveielser gjort i arbeidet. Litteratursøk ble utført i databasene PubMed, Cinahl, Helsebiblioteket, SveMed+ og Sykepleien Forskning.
Drøfting
Drøftingen er basert på hovedfunn fra valgt forskning knyttet til problemstillingen. Sammen med funnene, vil det teoretiske grunnlaget, juridisk og etisk kunnskap, bidra til å belyse problemstillingen. Barnets opplevelse av å leve med forelder med psykisk lidelse drøftes, samt sykepleiers møte med barnet som pårørende. Deretter drøftes det sykepleiefaglige perspektivet, der faktorer som tid, rutiner, og kompetanse belyses gjennom basert på funn fra valgt forskning, teoretisk grunnlag, aktuelle lovverk og retningslinjer.
Konklusjon
Oppgaven konkluderer med at økt fokus på kompetanseheving, gode rutiner og tid, er faktorer som kan bidra til å ivareta barn som pårørende. Det er viktig at sykepleier har kunnskap om utviklingsnivået barnet befinner seg i, og hvordan kommunikasjon kan tilpasses for å møte barnet der det er.