Kroniske venøse leggsår

Abstract

Problemstilling Hvilke former for behandling kan fremme tilheling av kroniske venøse leggsår i hjemmesykepleien? Teoretisk perspektiv Teoretisk grunnlag tar utgangspunkt i kunnskap om venøs dysfunksjon, sårtilhelingsprosessen og eldre pasienter, samt lokal sårbehandling. Verktøyet TIMES blir presentert i tilknytning til observasjon og innsamling av data. Sykepleiers behandlende funksjon, relevant lovverk og etikk blir gjort rede for. Også hjemmesykepleiens relevans blir belyst. Metode Problemstillingen er besvart som en litterær oppgave. Det er blitt benyttet fag- og forskningslitteratur, retningslinjer og lovverk, samt egne erfaringer for å besvare problemstillingen. Faglitteraturen er hentet fra Lovisenberg diakonale høgskole sin tidligere og nåværende pensumlitteratur, samt skolens bibliotek. Forskningslitteraturen er hentet ut fra databasene CINAHL og PubMed. Drøfting Besvarelsen diskuterer funn i forskningen med relevans for problemstillingen. Teori er benyttet supplerende. TIMES sin relevans til observasjon og innsamling av data blir diskutert. Først drøftes debridering som form for behandling, så belyses behandlingsformen kompresjon og sykepleiers rolle i etterlevelse av behandlingen. Egne kliniske erfaringer blir også trukket med i drøftingen. Konklusjon TIMES synes å være et strukturert verktøy i vurderingen av kroniske venøse sår. Verktøyet kan fungere som en støtte for hjemmesykepleier med å ta avgjørelser ved valg av behandling. Debridering og kompresjon kan fremme tilheling av kroniske venøse sår. Den ene formen for behandling utelukker ikke nødvendigvis den andre. Mekanisk debridering fører til reduksjon av bakterier i såret. Kompresjon er forholdsvist skånsomt for pasienten, men stiller krav til god etterlevelse over lengre tid. Endelig må hjemmesykepleier unngå rutinemessig bruk av behandlingsformer, men vurdere hver enkelt pasient.