Tidlig identifisering av sepsis på sengepost

Abstract

Problemstilling Hvordan kan sykepleier tidlig identifisere sepsisutvikling hos voksne pasienter på sengepost? Teoretisk perspektiv Sepsis er et økende folkehelseproblem i dagens samfunn med høy dødelighet. Det er en alvorlig tilstand med symptomer og tegn fra flere av kroppens vitale organfunksjoner. I oppgavens teorikapittel presenteres en definisjon av sepsis, samt at patofysiologi og symptomer på sepsis forklares. Videre blir kartleggingsverktøy som kan anvendes for identifisering av sepsis inkludert. Sykepleiers kliniske kompetanse og ansvars- og funksjonsområder i forhold til observasjoner av pasienter forklares. Sykepleieteoretiker Florence Nightingales teorier blir videre forklart, og etiske og juridiske aspekter relatert til problemstilling blir beskrevet. Til slutt vil pasientsikkerhet relatert til identifisering av sepsis bli inkludert. Metode Denne bacheloroppgaven er en litterær oppgave. Den blir skrevet basert på allerede eksisterende fag- og forskningslitteratur, og dette brukes for å diskutere og besvare valgt problemstilling. Søkene etter studiene ble gjort i databasene Cinahl og PubMed. Søkehistorikk, kildekritikk og etiske vurderinger blir videre presentert. Drøfting Problemstillingen blir diskutert basert på funn i de fire valgte forskningsartiklene og det teoretiske grunnlaget, samt annen litteratur som anses som relevant for oppgaven. Drøftingen er delt inn i hovedkapitlene; sykepleiers kunnskaper og ferdigheter, observasjonskompetanse og bruk av kartleggingsverktøy. Dette er alle områder som er relevante for at sykepleier skal kunne identifisere sepsis. De etiske og juridiske aspektene blir drøftet fortløpende i dette kapittelet, og barrierer som kan hemme sykepleiers mulighet til tidlig identifikasjon blir inkludert. Sykepleiers sekundærforebyggende og fagutviklende funksjon blir diskutert fortløpende i kapittelet. Konklusjon Det er viktig at sykepleier innehar kompetanse om sepsis for å kunne tidlig identifisere sepsisutvikling. Sykepleier må ha kunnskaper, praktiske ferdigheter, evnen til observasjon av kliniske tegn og kunne anvende relevante kartleggingsverktøy. Dette vil bidra til å kunne gjøre en helhetlig klinisk vurdering av pasienten.