Hvilke tiltak kan bidra til å forebygge underernæring hos eldre på sykehjem?

Abstract

Problemstilling Hvilke tiltak kan bidra til å forebygge underernæring hos eldre på sykehjem? Teoretisk perspektiv Denne oppgaven bygger på fagkunnskap om aldring og ernæring, og hvordan sykepleiers kunnskap spiller rolle i ernæringsarbeidet. En modell jeg bruker er hvordan personsentrert sykepleie kan fremme ernæring hos pasienter på sykehjem. Sykepleien vil innebære en samling av informasjon om innholdet i maten, måltidshyppighet, trivsel og miljømessige forhold, i tillegg til hvordan spisesituasjonen oppleves for den enkelte pasient. Videre støttes oppgaven av aktuelle juridiske retningslinjer for å illustrere de sykepleiefaglige rammene. Metode Dette er en litterær oppgave, og det benyttes litteratursøk som metode. Det er anvendt eksisterende faglitteratur, forskningsartikler og erfaring fra tidligere praksis gjennom studieforløpets tre år. De relevante fagfellevurderte forskningsartiklene belyses med kvantitative studier, og funnene ble gjort gjennom strukturerte søk i CINAHL Complete. Drøfting Drøftingen belyser ulike faktorer ved ernæringsarbeid med sikte på å illustrere betydningen av personsentrert ernæringsomsorg i arbeidet med forebygging av underernæring. På linje med dette drøftes sykepleierens kunnskap og oppmerksomhet i ernæringsarbeidet, og pasientens involvering av måltidsplanleggingen. Ved hjelp av forskningsartiklene og faglitteraturen drøftes det om hvordan fordeling av ernæringstett mat vil bidra til å fremme pasientens ernæring, og hvordan sykepleierens kunnskap om pasientens preferanser vil være viktig for å tilpasse den enkeltes behov. Som ledd i dette drøftes det videre om hvordan manglende ressurser og lite tid blant sykepleiere gjør det det krevende å utføre personsentrert sykepleie. Konklusjon Forskningsartiklene viser at personsentrert sykepleie vil være betydningsfull, ved å fokusere på det enkelte mennesket som et unikt individ, samtidig som man bevarer verdigheten og respekten for pasientene. Resultatene viser at pasientene bør så langt det er mulig, få spise etter eget ønske og behov, også utenom faste måltider. En hensiktsmessig fordeling av måltider gjennom dagen, og et godt måltidsmiljø viser seg å være anerkjente tiltak for å forebygge underernæring hos eldre. Støtte til mer opplæring av personalet og personsentrert praksis kan bidra til at de eldre øker matinntaket, og personalet blir mer oppmerksomme på behovet ernæringsstøtte.

Problemstilling Hvilke tiltak kan bidra til å forebygge underernæring hos eldre på sykehjem? Teoretisk perspektiv Denne oppgaven bygger på fagkunnskap om aldring og ernæring, og hvordan sykepleiers kunnskap spiller rolle i ernæringsarbeidet. En modell jeg bruker er hvordan personsentrert sykepleie kan fremme ernæring hos pasienter på sykehjem. Sykepleien vil innebære en samling av informasjon om innholdet i maten, måltidshyppighet, trivsel og miljømessige forhold, i tillegg til hvordan spisesituasjonen oppleves for den enkelte pasient. Videre støttes oppgaven av aktuelle juridiske retningslinjer for å illustrere de sykepleiefaglige rammene. Metode Dette er en litterær oppgave, og det benyttes litteratursøk som metode. Det er anvendt eksisterende faglitteratur, forskningsartikler og erfaring fra tidligere praksis gjennom studieforløpets tre år. De relevante fagfellevurderte forskningsartiklene belyses med kvantitative studier, og funnene ble gjort gjennom strukturerte søk i CINAHL Complete. Drøfting Drøftingen belyser ulike faktorer ved ernæringsarbeid med sikte på å illustrere betydningen av personsentrert ernæringsomsorg i arbeidet med forebygging av underernæring. På linje med dette drøftes sykepleierens kunnskap og oppmerksomhet i ernæringsarbeidet, og pasientens involvering av måltidsplanleggingen. Ved hjelp av forskningsartiklene og faglitteraturen drøftes det om hvordan fordeling av ernæringstett mat vil bidra til å fremme pasientens ernæring, og hvordan sykepleierens kunnskap om pasientens preferanser vil være viktig for å tilpasse den enkeltes behov. Som ledd i dette drøftes det videre om hvordan manglende ressurser og lite tid blant sykepleiere gjør det det krevende å utføre personsentrert sykepleie. Konklusjon Forskningsartiklene viser at personsentrert sykepleie vil være betydningsfull, ved å fokusere på det enkelte mennesket som et unikt individ, samtidig som man bevarer verdigheten og respekten for pasientene. Resultatene viser at pasientene bør så langt det er mulig, få spise etter eget ønske og behov, også utenom faste måltider. En hensiktsmessig fordeling av måltider gjennom dagen, og et godt måltidsmiljø viser seg å være anerkjente tiltak for å forebygge underernæring hos eldre. Støtte til mer opplæring av personalet og personsentrert praksis kan bidra til at de eldre øker matinntaket, og personalet blir mer oppmerksomme på behovet ernæringsstøtte.