Hvordan kan veiledning og undervisning bidra til å fremme livskvalitet hos pasienter med kronisk hjertesvikt?

Abstract

Problemstilling “Hvordan kan veiledning og undervisning bidra til å fremme livskvalitet hos pasienter med hjertesvikt?” Teoretisk perspektiv Som teoretisk perspektiv tar oppgaven utgangspunkt i sykepleiers veiledende og undervisende funksjon, og belyser kronisk hjertesvikt og sykdommens påvirkning på pasientens livskvalitet. Den didaktiske relasjonsmodellen beskrives og benyttes i drøftedelen. Metode Denne bacheloroppgaven er en litterær oppgave. Den bygger på teoretisk, forskningsbasert og noe erfaringsbasert kunnskap fra praksis. I tillegg anvendes pensumlitteratur, fagartikler, lovverk, forskningsartikler, yrkesetiske retningslinjer og offentlige publikasjoner. Drøfting Gjennom drøftedelen har vi benyttet oss av forskning- og faglitteratur, samt pensumlitteratur og andre relevante kilder. Dette for å besvare problemstillingen vår som tar utgangspunkt i veiledning og undervisning for å fremme livskvalitet til pasienter med kronisk hjertesvikt. Vi har tatt utgangspunkt i pasientens informasjonsbehov og drøftet hvordan sykepleier kan utforme et undervisningsprogram, hvilket innhold som er av betydning og ulike hensyn som må tas for å øke pasientens kunnskapsnivået og dermed bedre livskvaliteten. Konklusjon Funnene i oppgaven viser at ved bruk av den didaktiske relasjonsmodellen, kan sykepleier gi optimal veiledning og undervisning på hjertepoliklinikk. Kronisk hjertesvikt påvirker alle aspekter av livskvalitet, og en forutsetning for ivaretakelse av egenomsorg er økt sykdomsforståelse. Med dette ses symptommestring, medikamentell etterlevelse og tidlig intervensjoner ved eksaserbasjon som viktige momenter under veiledningens innhold.