Tiltak for å redusere bruken av mekaniske tvangsmidler

Abstract

Problemstilling Hvilke tiltak kan bidra til å redusere bruken av mekaniske tvangsmidler hos pasienter innlagt i psykiatrisk avdeling? Teoretisk perspektiv Teori som presenteres i oppgaven handler om tvungent psykisk helsevern, konsekvenser av bruken av tvangsmidler, og tiltak for å redusere bruken av mekaniske tvangsmidler. Sykepleierens rolle, og relevante etiske og juridiske perspektiver forklares i teorien. I tillegg presenteres Lovisenbergmodellen. Metode Litterær oppgave anvendes som metode. Det er valgt fire forskningsartikler som besvarer problemstillingen sammen med faglitteratur, lovverk, etikk, og nasjonale faglige retningslinjer. Forskningslitteraturen som ble valgt ble søkt i databasen PubMed, og i søkemotoren Google Scholar. Drøfting Tiltakene som drøftes for å redusere bruken av mekaniske tvangsmidler er hovedsakelig verbal deeskalering, voldsrisikovurdering, og involvering av pasienten. Videre drøftes pasienters tanker og meninger om hvordan bruken av tvangsmidler kunne ha blitt forebygget. I tillegg blir Lovisenbergmodellen, og etiske og juridiske rammer knyttet til bruken av mekaniske tvangsmidler drøftet. Konklusjon Studiene viser til at tiltakene som er inkludert i denne oppgaven kan bidra til å redusere bruken av mekaniske tvangsmidler i psykiatriske avdelinger. Det er viktig at sykepleiere som jobber med pasienter innlagt i psykiatrisk avdeling har kunnskap om tiltakene. Dessuten er det viktig å jobbe innenfor etiske og juridiske rammer.