Forebygging av underernæring hos brukere med demens i hjemmesykepleien

Abstract

Problemstilling: Hvilke tiltak kan iverksettes for å forebygge underernæring hos eldre med demens i hjemmesykepleien? Teoretisk perspektiv: Oppgaven inneholder teori om rammefaktorer i hjemmesykepleien, demens, ernæring og underernæring. I tillegg er det inkludert lovverk og yrkesetiske retningslinjer. Metode: Dette er en litterær oppgave hvor det er benyttet relevant fag- og forskningslitteratur. Forskningsartiklene ble funnet gjennom strukturerte søk i databasene CINAHL, PubMed og SweMed+. I tillegg er det gjort søk på nettsiden sykepleien.no/forskning. Det er inkludert tabell over litteratursøk og inklusjons- og eksklusjonskriterier før det kommer kildekritikk. Drøfting: I diskusjonsdelen blir forebyggende tiltak i ernæringsarbeidet for brukere med demens vektlagt. Blant annet viktigheten av økt kompetanse blant helsepersonell, viktigheten av å identifisere de som er i ernæringsmessig risiko og tiltak som skal iverksettes ut ifra brukerens ernæringsstatus. Måltidsituasjon og tiltak for å øke næringsinntaket blir diskutert. Tiltakene blir diskutert opp mot forskning og litteratur, der det kommer frem hvilke utfordringer dette byr på. Konklusjon: Underernæring er et stort problem i hjemmesykepleien, og brukere med demens er spesielt utsatt. Det er flere tiltak som kan iverksettes for å bedre ernæringsstatusen til brukeren, men mange av tiltakene viser seg å være utfordrende å gjennomføre i hjemmesykepleien. Det er utfordringer med hjemmesykepleiens rammer og personalets kunnskap om underernæring, i tillegg til at det er mange ufaglærte i hjemmesykepleien. Tiltak som kartlegging, føre kostregistrering, inkludere bruker i matinnkjøp og medspising er mulige tiltak som kan iverksettes i hjemmesykepleien, men det byr på utfordringer grunnet tidspress og kunnskapsmangel.