Sykepleier og den motiverende samtalen til pasienter med alkoholavhengighet

Abstract

Problemstilling Hvilke faktorer må sykepleier være bevisst ved motiverende samtale for å bidra til reduksjon i alkoholinntak hos pasienter med alkoholavhengighet? Teoretisk perspektiv I oppgaven presenteres faglitteratur som beskriver metoden motiverende samtale, og herunder metodens grunnholdning, mekanismer, og omstendigheter rundt samtalen. Videre forklares hva alkoholavhengighet er, mulige konsekvenser av det, og sykepleiers rolle i arbeidet med denne pasientgruppen. Deretter trekkes frem sentrale verdigrunnlag i Joyce Travelbee sin teori om mellommenneskelige forhold, samt relevant lovverk og etikk som setter rammer for sykepleiers arbeid. Metode Metoden for oppgaven er litteraturstudie, der eksisterende forskning og faglitteratur benyttes for å besvare problemstillingen. Under metodekapittelet presenteres og begrunnes fremgangsmåten for valg av forskning og litteratur i oppgaven. Herunder litteratursøk, kildekritikk og etiske overveielser. Drøfting I oppgavens drøftingskapittel belyses og drøftes sentrale faktorer sykepleier bør være bevisst i den motiverende samtalen, basert på forskningens resultater og faglitteraturen. Faktorer som sykepleiers kommunikasjonsferdigheter i samtalen, sykepleiers empati og forståelse, pasient- sykepleier- relasjonen, pasientens autonomi, samt sykepleiers egne kunnskaper og etterlevelse av MI-prinsippene, drøftes i dette kapittelet. Konklusjon Sykepleier bør være bevisst sin bruk av MI-kommunikasjonsferdigheter, og hvordan egne holdninger kan påvirke kommunikasjonen. Sykepleier bør også sette pasientens autonomi i samtalen høyt, og påse å ikke overstyre MI-samtalen eller forhaste pasientens endringsprosess. Samtidig anses god etterlevelse av MI-prinsippene som vesentlig for å bidra til reduksjon av pasientens alkoholinntak, og sykepleiers erfaring synes å ikke ha en vesentlig betydning.