| dc.description.abstract | Innledning: Forekomsten av depresjon, nedsatt psykososial helse og underernæring blant eldre sykehjemsbeboere er økende. Faktorene kan alle medføre økt dødelighet og behov for helse- og omsorgstjenester. Å undersøke sammenhengen mellom underernæring og psykososial helse, samt hvilken betydning forebyggende tiltak rettet mot en av faktorene kan ha for den gjenværende faktoren, vil kunne forebygge sykdom og dermed forenkle aldringen.
Metode: I denne oppgaven er det blitt gjennomført en generell litteraturstudie. Vi har søkt i den vitenskapelige databasen Cinahl complete med søkeordene undernutrition OR malnutrition AND nursing home patients som ga 134 treff. Etter gjennomgang med inklusjons- og eksklusjonskriterier ble 4 forskningsartikler inkludert i oppgaven. Annen litterær fag- og forskningslitteratur er benyttet for å bedre besvare problemstillingen.
Resultat: I de fire utvalgte forskningsartiklene avdekkes en sammenheng mellom ernæringsstatus, helserelatert livskvalitet og depresjon. Måltidets sosiale og kognitivt-emosjonelle bidrag avdekkes av en studies deltakere som viktige ikke-næringsgivende komponenter. Det foreligger en positiv korrelasjon mellom MNA-score (ernæringsstatus) og GDS-score (depresjonsstatus), og beboere med depressive symptomer er fem ganger så utsatt for underernæring. Om depresjon eller nedsatt livskvalitet blant sykehjemsbeboere er en årsak til, eller konsekvens av underernæring, er ifølge alle fire studier uklart. En sterk assosiasjon mellom de to faktorene er derimot funnet i alle artiklene.
Diskusjon: Det diskuteres hvilken betydning forebygging av underernæring kan ha for den eldre sykehjemsbeboerens psykososiale helse. Forebyggende ernæringstiltak er hentet fra Helsedirektoratets ernæringstrapp og diskuteres opp mot forskningsartiklenes resultater og øvrig faglitteratur i teorigrunnlaget. Det diskuteres hvorvidt måltidets sosiale og kognitivt-emosjonelle aspekter fremmer eller hemmer psykososial helse. Videre diskuterer vi hvordan mattilbudet kan ha betydning for den psykososiale helsen, hvilke aspekter ved helserelatert livskvalitet som kan innvirke på ernæringsstatus og psykisk helse, og sammenhengen mellom depresjon og ernæringsstatus. Alle kapitlene diskuterer hvilken rolle en personsentrert sykepleie spiller i det forebyggende ernæringsarbeidet, og betydningen det har for den psykososiale helsen. | en_US |
