Diabetes type 1: Ungdommers erfaringer med hybrid closed-loop-systemer

Abstract

Innledning: Tema for oppgaven er ungdom med diabetes type 1 (DT1). Nyere forskning viser at sykepleiere synes det er utfordrende å holde seg oppdatert på nyere og mer avanserte insulinpumpesystemer. For å vedlikeholde kompetansen i veiledning og opplæring, er det behov for regelmessig erfaringsutveksling mellom sykepleier og ungdommer. Hensikten med oppgaven er derfor å undersøke hvilke erfaringer ungdommer med DT1 har med hybrid closed-loop-systemer. Metode: En generell litteraturstudie som baserer seg på pensumlitteratur, forskningsartikler og selvvalgt litteratur. Fem kvalitative forskningsartikler er anvendt og kvalitetssikret gjennom Helsebibliotekets sjekklister. Artiklene ble funnet gjennom systematiske søk i CINAHL og PubMed. Søkeord: “Type 1 Diabetes”, “Adolescence”, “Insulin infusion systems”, “Infusion pumps”, “Closed-loop system”, “Blood glucose self-monitoring”, “Experiences”, “Qualitative studies”, “Everyday Life”. Resultat: Ungdommene erfarte å føle seg mer “normale”, som medførte større fleksibilitet og spontanitet i hverdagen. Teknologien gjorde systemet lett tilgjengelig og brukervennlig. Generelt uttrykte ungdommene mindre bekymring for hypoglykemi, og de følte de seg tryggere grunnet systemets evne til å holde glukoseverdiene stabile. Ungdommene erfarte også mer selvstendighet i egenbehandlingen. Noen belyste enkelte utfordringer, eksempelvis pumpens synlighet og forstyrrende alarmer. I tillegg ble behovet for sykepleiestøtte fremstilt, og ungdommene vektla fremfor alt viktigheten av tilfredsstillende opplæring i starten. Diskusjon: Ungdommene hadde samlet sett positive erfaringer med HCL-systemer. Følelsen av være mer normal, trygg og selvstendig er faktorer som kan fremme en positiv identitetsutvikling. Det ser ut til at ungdommene økte kapasiteten til å dekke sine egenomsorgsbehov. De fleste opplevde mer stabile glukoseverdier og mange tok ansvar for egenbehandlingen ved avvik. Tilfredsstillende opplæring fra sykepleier i startfasen var en vesentlig faktor for at ungdommene kunne innlemme behandlingsmetoden som en del av hverdagen.