Smertekartlegging hos personer med demens

Abstract

Innledning: Temaet for oppgaven er kartlegging av smerte hos personer med demens på sykehjem. Det er høy forekomst av både smerte og demens på sykehjem. Sykepleiere er sentrale i kartlegging av smerte. Demens påvirker kognitiv funksjon. Ved smertekartlegging kan demens utgjøre en utfordring. Nasjonal faglig retningslinje for demens anbefaler bruk av strukturerte verktøy og observasjoner for smertekartlegging, men standardiserer ikke metode. Hensikten med litteraturstudien er å utforske hvordan forskningslitteraturen beskriver metoder sykepleiere benytter seg av og erfaringer de har med å kartlegge smerte hos personer med demens på sykehjem.

Metode: Det er gjennomført en generell litteraturstudie. Det er gjort et strukturert søk i CINAHL, som resulterte i 17 resultater. 4 av disse møtte kriteriene og er benyttet. Søket ble gjort med søkeordene nurses OR nursing care AND dementia AND nursing homes OR Nursing Home Patients AND pain measurement.

Resultat: Forskningsartiklene beskriver utfordringer tilknyttet smertekartlegging hos personer med demens. Sykepleierne var usikre på om beboerne hadde smerte. Bruk av smertekartleggingsverktøy var varierende. Ved noen tilfeller var ikke kartleggingen systematisk. Kommunikasjon var en utfordring. Mange av beboerne var nonverbale, og kunne ikke verbalisere egen smerte. Kjennskap til beboeren bidro til å avklare smerte. Muligheten til å sammenligne nåværende og tidligere atferd var viktig. Pårørendes rolle blir beskrevet som positivt i smertekartleggingen.

Diskusjon: Sykepleiere bruker ulike metoder for å kartlegge smerte ut ifra situasjon. Metodene som ble brukt samsvarte i stor grad med norske retningslinjer. Alvorlig demens medfører større utfordringer enn mild demens. Utfordringer ved selvrapportering skapte usikkerhet hos sykepleiere. Sykepleiere må da kartlegge smerte med andre metoder. Kartleggingsverktøy alene var ikke nødvendigvis tilstrekkelige. Sykepleiere benyttet derfor flere metoder, ofte i samspill med kartleggingsverktøy. En personsentrert tilnærming vil trolig være positivt. Helhetlig vurdering av beboeren var viktig. Samhandling mellom pårørende og sykepleier er gunstig.