| dc.description.abstract | Innledning: Barn som pårørende er en sårbar gruppe i samfunnet, og har behov for hjelp til å ivareta sine behov. Målet med denne oppgaven er å sette lys på hva barn har behov for, når de er pårørende til en alvorlig kreftsyk forelder på sykehus, og få frem hva som kan bidra til å ivareta barnets behov for trygghet. Hovedfokus vil være på hva sykepleiere kan bidra med direkte til barnet, men også hvordan sykepleiere kan veilede foreldre til å hjelpe sine barn. Oppgaven handler om barn i aldersgruppen 11-18 år.
Metode: Litteraturstudie som metode blir benyttet i denne oppgaven. Fire ulike vitenskapelige artikler vil bli analysert, og deretter sett opp mot annen teori. Vitenskapelige artikler er funnet gjennom søk i databasen CINAHL.
Resultat: Funnene viser at barn har behov for å få informasjon knyttet til forelderens sykdom for å bli tryggere. Det vises også at informasjon bør knyttes opp mot hver enkelt familie fremfor generell informasjon. Det settes også lys på at alle er forskjellige, og har ulike behov som må fylles for at de skal bli trygge. Trygghet kan skapes gjennom relasjoner. Dette inkluderer relasjoner innad i familien, i barnets sosiale liv utenfor sykehuset, men også relasjoner med sykepleiere. Sykepleiere kan bidra til at det blir tryggere for barna når forelderen er alvorlig kreftsyk, og innlagt på sykehuset.
Diskusjon: Barna uttrykker at de har behov for å bli sett og hørt når de er pårørende. De forteller også at det kan være skremmende, men at de i det store og hele ønsker informasjon om forelderens sykdom. Sykepleiere på sin side føler seg ukomfortable i møtet med barn som pårørende. De kan likevel fortelle at de ser vittigheten av å ivareta disse barna. Viktigheten støttes også oppunder av annen litteratur. | en_US |
