Tidlig identifisering av sepsis på akuttmottak

Abstract

Innledning: Sepsis er et økende problem internasjonalt og står ansvarlig for omtrent 20% av dødsfallene i hele verden. Tilstanden er livstruende og kan forverre seg raskt. Sykepleier er den som står nærmest pasient og observerer pasienten døgnet rundt, og utgjør derfor en sentral og viktig rolle i tidlig identifisering av sepsis. Hensikten med oppgaven er å belyse hvilke faktorer som må være til stedet for at sykepleier tidlig kan identifisere sepsis på akuttmottak.

Metode: Oppgaven er skrevet som en litterær oppgave. Teori og kunnskap baserer seg på allerede eksisterende forskning og faglitteratur, som brukes til å besvare problemstillingen. Hovedsøket er gjort gjennom databasen CINAHL, men andre databaser er også benyttet i øvrig litteratur. Søkeordene som er benyttet er “sepsis” OR “sirs” OR “bacteremia” AND “emergency service” AND “health personnel”. Søket ga 58 treff etter avgrensninger. Fire forskningsartikler ble inkludert i oppgaven.

Resultat: Samlet indikerer resultater at sykepleiere er i en nøkkelposisjon for å tidlig identifisere sepsis. Likevel viser studiene igjennom spørreundersøkelser og sykepleiernes egne erkjennelser at de ikke har nok kunnskap og kompetanse innenfor fagfeltet. Organisatoriske faktorer som høy arbeidsbelastning, tidspress og bruk av kartleggingsverktøy begrenser muligheten for å tenke personsentrert og gjøre en helhetlig pasientvurdering, da det leder ressursene bort fra identifiseringen av sepsis. Sykepleierne ønsker selv mer undervisning for å bedre pasientresultatene.

Diskusjon: Ved at sykepleier observerer pasienten i en helhetlig sammenheng, kan videre sepsisutvikling forebygges gjennom å iverksette riktige intervensjoner og behandling på et tidlig stadium. Kartleggingsverktøy kan brukes som hjelpemiddel, men må vurderes sammen med kliniske observasjoner for å gjøre en helhetlig pasientvurdering. Dette forutsetter at sykepleier har god kunnskap og klinisk kompetanse i forhold til symptomer og tegn ved sepsis, som kan opparbeides gjennom opplæring. Organisatoriske faktorer setter rammer for sykepleieutøvelsen.