| dc.description.abstract | Innledning: Amyotrofisk lateralsklerose er en svært sjelden, men alvorlig nevrodegenerativ sykdom. Levetiden er i snitt kun tre år etter diagnosetidspunktet. Det finnes ingen helbredende behandling, og palliativ omsorg vil derfor igangsettes når diagnosen blir stilt. Sykepleieren sin lindrende funksjon er dermed et sentralt ansvarsområde i møte ALS-pasienter. Undersøkelser viser samtidig at sykepleierstudenter ikke føler seg kompetente på palliativ omsorg i praksis. På bakgrunn av dette er problemstillingen følgende; Hvordan tilrettelegge for palliativ omsorg til pasienter med ALS?
Metode: Denne litteraturstudien bygger på allerede eksisterende forskning, teori og faglitteratur. Det er blitt gjort et søk i databasen CINAHL, og det ble valgt ut fire forskningsartikler som anvender kvalitativ og kvantitativ metode for å belyse problemstillingen.
Resultat: Ut ifra fire utvalgte forskningsartikler identifiserer vi tre faktorer som tilrettelegger for palliativ omsorg til ALS-pasienter; en åpen kommunikasjon mellom sykepleier og pasient, planlegging og koordinering av palliativ omsorg, og ivaretagelse av pasientens autonomi. Vi fant utfordringer slik som mangel på kunnskap hos sykepleieren, et sykdomsforløp som var vanskelig å forutse, samt komplekse reaksjoner hos pasienter med ALS.
Diskusjon: De aktuelle funnene ut ifra forskningsartiklene som ble anvendt, ble sammen med litteratur og egne erfaringer brukt til å diskutere faktorene som tilrettelegger for palliativ omsorg. Med en åpen kommunikasjon tilegner sykepleieren seg kunnskap om pasientens komplekse reaksjoner på den uhelbredelige sykdommen. Det er gjennom en relasjon basert på verdighet at trygge rammer skapes for å kommunisere på et dypere personlig nivå. For å være i forkant av det usikre sykdomsforløpet er planlegging og koordinering av palliativ omsorg, samt sykepleierens rolle i det tverrfaglige samarbeidet, sentralt. En gradvis svekket kommunikasjonsevne og risiko for kognitiv svikt, gjør at sykepleieren må tilrettelegge for å gi pasienten mulighet til å tidlig foreta valg om livsforlengende behandling, slik at autonomiprinsippet ivaretas. | en_US |
