| dc.description.abstract | Innledning: Diabetes mellitus type 2 er en global utfordring hvor prevalensen øker. Sykdommen blir sett på som en av de tøffeste kroniske sykdommene å håndtere, hvor omtrent 247 000 nordmenn er diagnostisert. Egenbehandling som fysisk aktivitet og kosthold blir sett på som en vesentlig del av diabetesbehandlingen, men forskning viser mangel på motivasjon og mestringstro hos pasienten for å iverksette atferdsendring. Motiverende intervju er en veiledende personsentrert samtalemetode som kan vekke disse egenskapene i pasienten og hjelpe til å endre livsstil.
Metode: Oppgaven er en litteraturstudie i henhold til høgskolens krav til bacheloroppgaven. Her blir litteraturstudie som metode beskrevet etterfulgt av søkeprosessen og utvelgelse av artikler. Søkehistorikk er presentert i tabell. Søket resulterte i fire forskningsartikler, tre randomiserte kontrollstudier og én oversiktsartikkel, og bidrar til diskusjon. Avslutningsvis blir øvrig fag- og forskningslitteratur inkludert.
Resultat: Resultatene i forskningsartiklene viste at ved god utførelse av motiverende intervju hadde samtalemetoden en positiv effekt knyttet til egenbehandling i form av fysisk aktivitet og endret kosthold hos pasienter med diabetes mellitus type 2.
Diskusjon: Diskusjonsdelen er todelt, resultatdiskusjon og metodediskusjon. I resultatdiskusjonen innledes diskusjonen om hvilke forutsetninger sykepleier må inneha for å gjennomføre motiverende intervju. Videre diskusjon bygger på forskningsartiklenes innhold for hvordan motiverende intervju kan bidra til atferdsendring ved å se på hvilken fase i endringsprosessen pasienten befinner seg i. Metodediskusjonen tar for seg styrker og svakheter med litteraturstudie som metode, litteratursøk og utvelgelse av forskningsartikler. I tillegg belyses styrker og svakheter med de fire inkluderte forskningsartiklenes kunnskapstilføring, metode, kulturelle forskjeller og overførbarhet. | en_US |
