| dc.description.abstract | Innledning: 90% av barn som legges inn på sykehus forteller at de har opplevd minst én skremmende hendelse i forbindelse med oppholdet. Barn uttrykker at nåler og sprøyter er det de syns er verst, og de har ofte begrenset forståelse for hvorfor disse intervensjonene er nødvendig. Sykepleieren har et viktig ansvar for å hjelpe barnet med følelsesregulering, slik at barnets følelse av engstelse kan reduseres. Følgende problemstilling er formulert: Hvordan kan lek som distraksjonsmetode redusere engstelse knyttet til invasive prosedyrer hos barn innlagt på sykehus?
Metode: Oppgaven er en litteraturstudie som analyserer fire forskningsartikler. I metodekapittelet gjøres det rede for søkeprosessen for å finne de aktuelle artiklene, og for avgrensninger og inklusjons- og eksklusjonskriterier. Oppgaven benytter faglitteratur, lovtekster og forskrifter, blant annet Forskrift for barn på sykehus. Videre i metodekapittelet redegjøres det for vurderinger knyttet til valg av denne litteraturen.
Resultat: Artiklene viste at lek som distraksjon kan ha god effekt på barnets engstelse, dersom den gjennomføres riktig. De understreker at valget av distraksjonsmetode kan påvirke effekten, men at aktiv distraksjon har bedre effekt enn passiv distraksjon.
Diskusjon: Problemstillingen drøftes og diskuteres med bakgrunn i to hovedtemaer; kommunikasjon og relasjonsbygging, og distraksjon som teknikk. Det diskuteres hvorvidt sykepleier kan forbedre reduksjonen av engstelse om det ligger en god relasjon i bunnen, og hvordan denne relasjonen kan benyttes. Hvordan sykepleier skal kommunisere med barn for å bidra til gjennomføringen av distraksjon, tas også opp.
Videre diskuteres aktiv og passiv distraksjon, og hva utfordringene ved de ulike teknikkene kan være. Diskusjonen inkluderer i tillegg foreldrene som ressurs i distraksjonsarbeidet. Styrker og svakheter knyttet til oppgavens metode blir også diskutert. | en_US |
