| dc.description.abstract | Innledning: Tema for oppgaven omhandler symptomlindring av personer med demens ved livets slutt. Det er ventet en stor økning i antall pasienter med demens på sykehjem. Det er på bakgrunn av dette viktig at sykepleier innehar god kunnskap om symptomlindring av pasientgruppen ved livets slutt. Problemstillingen vår er: “Hvilke erfaringer har sykepleiere med symptomlindring av pasienter med demens i livets sluttfase på sykehjem?”
Metode: Utvalgte forskningsartikler er innhentet gjennom et strukturert søk i den vitenskapelige databasen CINAHL. I søket benyttet vi oss av søkeordene “Terminally Ill Patients OR Palliative Care AND Residential Facilities OR Nursing Home Patients OR Nursing Homes OR Long Term Care AND Dementia”. Av dette fikk vi 176 resultater, hvor fire artikler ble inkludert etter en strukturert gjennomgang ved hjelp av inklusjon- og eksklusjonskriterier.
Resultat: Sykepleieren må utøve personsentrert sykepleie for å oppnå adekvat symptomlindring ved livets slutt. Sykepleierne erfarte at kartlegging basert på observasjoner var nyttig. Pårørende erfares som en viktig ressurs i symptomlindringen, da de innehar god kjennskap til pasienten. Samarbeid med annet helsepersonell, tilstrekkelig kunnskap og erfaring om palliasjon og symptomlindring ved livets slutt erfares som viktig.
Diskusjon: Personsentrert sykepleie viser seg å ha en positiv effekt på symptomlindring av pasienter med demens i livets sluttfase. Kommunikasjon kan være til hinder for god symptomlindring. Sykepleierne erfarer at pårørende er en viktig ressurs i symptomlindring, men deres vurdering kan være påvirket av den nære relasjonen til pasienten. Kartlegging av symptomer ved hjelp av observasjoner er av stor nytte, men kan på den andre siden føre til feiltolkninger. Manglende kompetanse og kunnskap var til hinder for god symptomlindring ved livets slutt. Grunnlaget for symptomlindringen ved livets slutt bør derfor baseres på personsentrert og helhetlig omsorg. | en_US |
