| dc.description.abstract | Problemstilling: Hvilken betydning har personsentrert sykepleie for å fremme mestring hos barn som pårørende til en kreftsyk forelder?
Innledning: Hvert år opplever barn at en forelder får kreft. Opplevelsen av dette gjør barna mer sårbare og øker sannsynligheten for psykiske og fysiske utfordringer. Personsentrert sykepleie kan bidra til å kartlegge barnets behov, som danner grunnlag for individualisert støtte til mestring fra sykepleier.
Metode: Bacheloroppgaven er en generell litteraturstudie bygd opp av eksisterende forskning, funnet gjennom et systematisk litteratursøk i databasen Cinahl. Oppgaven inkluderer totalt fire forskningsartikler, der tre er kvalitative og den siste en oversiktsartikkel. Aktuell faglitteratur fra høgskolens bibliotek og pensumlister benyttet til å belyse oppgavens problemstilling, i tillegg til relevante internettkilder.
Resultat: Resultatene viser at barn har ulike behov som pårørende til en kreftsyk forelder. Forskningen viser at sykepleieren kan være en viktig støttespiller for barnet og bidra til at barnet kommer gjennom prosessen med en opplevelse av mestring og utvikling. Resultatene fra de ulike studiene peker på ulike tilnærmingsmåter som sykepleieren kan benytte, men understreker viktigheten av å gjøre individuelle tilpasninger.
Diskusjon: Diskusjonsdelen deles inn i resultatdiskusjon og metodediskusjon. Rammeverket for personsentrert sykepleie er styrende for resultatdiskusjonen. Diskusjonen vil understreke viktigheten av sykepleiefaglige plikter og relevante lovverk. Forskningsfunn viser at sykepleiere kan usikre i møte med barn som pårørende og at kompetanse og tilrettelegging er viktige faktorer for å møte denne usikkerheten. Videre viser funn at sykepleieren kan fremme mestring hos barn ved at sykepleieren tør å involvere seg og bli kjent med hvert unike barn. Metodediskusjonen vil ta for seg svakheter og styrker knyttet til denne litteraturstudien. | en_US |
