Hvilken betydning har sykepleierens undervisende funksjon for å fremme fysisk aktivitet hos brystkreftpasienter?

Abstract

Innledning: Tema for oppgaven er sykepleierens undervisende funksjon og informasjon om fysisk aktivitet til brystkreftpasienter. Pasienter som mottar adjuvant behandling reduserer aktivitetsnivået. Sykepleieren har en sentral rolle i å informere om fysisk aktivitet gjennom sin undervisende funksjon. Hensikten med denne litteraturstudien er å undersøke hvordan forskningslitteraturen beskriver betydningen av informasjon om fysisk aktivitet til pasienter med brystkreft under adjuvant behandling.

Metode: For å besvare problemstillingen, er metoden for denne oppgaven en generell litteraturstudie. Søket etter forskningsartikler er utført i databasen CINAHL. Søkeordene er «physical activity» OR «exercise» AND «information» AND «chemotherapy, cancer” AND “breast cancer” OR “cancer patients”. Dette resulterte i 22 treff, og basert på valgte inklusjons- og eksklusjonskriterier er 4 artikler inkludert fra tidsperioden 2015-2022.

Resultat: Flere brystkreftpasienter opplevde et umøtt behov knyttet til informasjon. Flere av deltakerne hadde ikke fått informasjon, eller opplevde utilstrekkelig med informasjon om fysisk aktivitet. Pasienter som hadde tidligere erfaringer med fysisk aktivitet, eller de som hadde mottatt informasjon om det, hadde økt etterlevelse av fysisk aktivitet under behandling. Økt kompetanse blant sykepleiere om fysisk aktivitet, kan føre til at pasienter mottar bedre og mer informasjon av betydning.

Diskusjon: Den didaktiske relasjonsmodellen er et verktøy som sykepleier kan benytte seg av for å strukturere informasjonsgiving. Dersom sykepleierens undervisende funksjon skal ha betydning, bør sykepleieren gi en personsentrert og tilpasset informasjon om fysisk aktivitet. Sykepleieren bør bruke sin funksjon til å jobbe sammen med pasienten, og etablere hvilke mål, behov og ønsker som er viktig for hver enkelt. Sykepleieren bør anvende en metodikk i utøvelsen av den undervisende funksjonen som samsvarer med pasientens mål og forutsetninger, og informasjon bør være motiverende og oppfordrende.