| dc.description.abstract | Innledning: Den overordnede hensikten med denne studien er å undersøke hvordan forskningslitteraturen beskriver pårørendes erfaringer med kommunikasjon ved akutte innleggelser. Formålet med å undersøke dette er å videre kunne bruke pårørendes erfaringer for å forbedre sykepleierens kommunikasjon med pårørende. Basert på denne hensikten er derfor følgende problemstilling formulert: Hvilke erfaringer har pårørende til akutt innlagte pasienter med kommunikasjon med sykepleier i akuttmottak?
Metode: Metoden for denne oppgaven er litteraturstudie. Denne oppgaven vil beskrive eksisterende kunnskap innenfor den valgte tematikken, og analysere et utvalg av studier for å besvare problemstillingen. Studiene er valgt ut fra et systematisk søk i CINAHL.
Resultat: Hovedresultatene i forskningsartiklene med relevans for denne oppgavens problemstilling omhandlet betydningen av pårørendes forutsetninger og forventninger, non-verbal kommunikasjon, tillitt og trygghet. I resultatene kom det tydelig frem at pårørende hadde ulike behov, forutsetninger og forventninger i møte med sykepleier, som igjen påvirket deres erfaringer.
Diskusjon: Resultatene fra litteraturstudien viser at pårørendes erfaringer med kommunikasjon med sykepleier ved akutte innleggelser i stor grad handler om non-verbal kommunikasjon, trygghet og personsentrert kommunikasjon. Pårørende har erfaringer rundt hva som styrker og svekker tillitt og trygghet, og mye av dette påvirkes av hvordan non-verbal og personsentrert kommunikasjon benyttes av sykepleieren. Erfaringene viste tydelig at det er lite som skal til for om pårørende sitter igjen med en positiv eller negativ erfaring. Små endringer i sykepleierens kliniske praksis vil altså potensielt kunne utgjøre en stor forskjell på erfaringen den enkelte pårørende sitter igjen med. Økt fokus på personsentrert kommunikasjon, samt mer bevissthet rundt sitt eget non-verbale språk vil være en viktig del av å bygge og bevare tillitt. Å styrke tillitsforholdet mellom sykepleier og pårørende vil kunne hjelpe pårørende å bli trygge i deres rolle, slik at de igjen kan være en ressurs for både pasienten og sykepleieren. | en_US |
