| dc.description.abstract | Problemstilling: Hvilken effekt har trening og fysisk aktivitet på depresjon hos beboere i sykehjem?
Teoretisk perspektiv: Teori om fysisk aktivitet, og om at fysisk aktivitet og trening kan brukes som behandling for å redusere depresjon og depressive symptomer. Teori om depresjon og forekomst av depresjon blant eldre. Videre inkluderer oppgaven teori om personsentrert sykepleie, og personsentrert sykepleie for den gamle. Teori om pasientperspektivet, motivasjon og sykepleierens veiledende og undervisende funksjon er også inkludert i teorikapittelet.
Metode: Generell litteraturstudie. Søk er utført i den vitenskapelige databasen Cinahl ved hjelp av den avanserte søkefunksjonen, denne er brukt for å komponere et egendefinert søk rettet mot å finne best mulig resultater i lys av problemstillingen. Søket resulterte i funnet av 5 fagfellevurderte forskningsartikler som kan bidra til å svare på problemstillingen.
Drøfting: Forskningens relevante resultater trekkes frem, og denne effekten drøftes i lys av personsentrert omsorg og individuell behandling. Videre trekkes pasientperspektivet frem som et viktig synspunkt, resultater drøftes også opp mot motivasjonsteori og sykepleierens undervisende og veiledende funksjon.
Konklusjon: Forskningen forteller at fysisk aktivitet kan bidra til å redusere depressive symptomer hos sykehjemsbeboere. Forskningen antyder også at en mer personsentrert og individuelt tilpasset behandling bidrar til bedre resultater. Pasientperspektivet er også viktig i vurderingen av effekt, da det viser seg at basert på motivasjon og egne erfaringer, er det ikke alle som ønsker å ta del i fysisk aktivitet og trening. Sykepleierens undervisende og veiledende funksjon kan vise seg å være kritisk, å gi pasienten god nok informasjon kan bidra til mestring, som videre kan føre til økt motivasjon og videre et større ønske om å delta i fysisk aktivitet. | en_US |
