| dc.description.abstract | Bakgrunn: Del 1 - Forhåndssamtale har fått mye oppmerksomhet som en løsning for pasient-sentrert omsorg og respekt for pasientenes autonomi hos eldre pasienter. Imidlertid forblir oppfølgingen av forhåndssamtale tross for dokumenterte positive effekter på flere utfallsmål. Del 2 - Pasientrapporterte resultater brukes ofte i studier om livskvalitet og kan påvirke gyldigheten av datainnsamlingen, og dermed påvirke syntesen av resultater. Hensikt: Del 1 - Å evaluere og syntetisere effektene av forhåndssamtale på livskvaliteten hos eldre pasienter. Del 2 - Å identifisere utfordringene ved bruk av pasientrapporterte resultater i studier om livskvalitet hos elder pasienter. Metode: Del 1 - Denne litteratur oversikten er rapportert i tråd med PRISMA-sjekklisten. Forfatteren søkte
systematisk gjennom CINAHL, MEDLINE og PSYCHINFO databasene. Søkeresultatene ble gjennomgått og vurdert kritisk av forfatteren. Effektene av forhåndssamtale på livskvaliteten hos elder pasienter ble oppsummert og presentert i en narrativ syntese. Del 2 - Bruken av pasientrapporterte resultater kan ha problemer med gyldighet og nøyaktighet. Disse utfordringene ble identifisert i forbindelse med studier om livskvalitet hos eldre pasienter og diskutert i lys av relevant litteratur. Resultat: Del 1 - Denne gjennomgangen inkluderte to randomiserte kontrollerte studier, to kvasi-eksperimentelle studier og en ikke-randomiserte studie med totalt 1110 deltakere. Tre studier viste statistiske
signifikant sammenheng mellom forhåndssamtale og livskvalitet hos eldre pasienter. Del 2 - Flertallet av studiene har tatt tiltak for enten å teste sine respektive instrumenter i pilotstudier for å tilpasse dem til den eldre befolkningen, eller å teste deres tverrkulturelle gyldighet. Konklusjon: Del 1 - Det er utfordrende å konkludere med om forhåndssamtale har positive effekter på livskvaliteten til eldre pasienter, basert på de motstridende resultatene mellom studiene. Del 2 - Bruken av pasientrapporterte resultater er essensiell for å måle livskvalitet, men instrumentene bør involvere eldre pasienter i å identifisere utfallsmål, ta hensyn til deres svekkede kognitive helsetilstand og tverrkulturelle forskjeller. | en_US |
