| dc.description.abstract | Innledning:
Temaet for oppgaven er psykososiale konsekvenser av langtkommen kols for hjemmeboende pasienter. Sykdommen og symptombyrden medfører psykososiale konsekvenser. Sykepleier har en sentral rolle i ivaretakelse av psykososiale behov, og et yrkesetisk ansvar for helhetlig og omsorgsfull sykepleie. Samtidig nedprioriteres psykososiale behov i hjemmesykepleien. Ivaretakelse begrenses blant annet av vedtak med tilhørende tid- og ressursbruk. Hensikten er å undersøke pasienters erfaringer med å leve med langtkommen kols i hjemmet, med fokus på psykososiale konsekvenser av sykdommen.
Metode:
Generell litteraturstudie ble anvendt som metode, med strukturert søk i CINAHL. Emneordene «Pulmonary Disease, Chronic Obstructive» og «Psychosocial Aspects of Illness» ble anvendt, som er nøkkelord i problemstillingen. Vi anga et tidsrom på 20 år, og avgrenset til engelsk og dansk språk. Det resulterte i 231 artikler. Ut fra inklusjons- og eksklusjonskriterier gjorde vi et utvalg på fire artikler. Artiklene ble kvalitetsvurdert.
Resultat:
Deltakerne var preget av engstelse, skam- og skyldfølelse, negativt selvbilde, sorg og savn på grunn av tapt funksjon og livsutfoldelse, og hadde bekymringer knyttet til sykdomsutvikling og død. Flertallet kommuniserte ikke bekymringene, men hadde samtidig behov for å dele den emosjonelle belastningen. Videre førte opplevd stigmatisering og synlige sykdomstegn til sosial isolasjon.
Diskusjon:
Pasienterfaringer om psykososiale konsekvenser av kols er relevante i utøvelse av helhetlig, forsvarlig og omsorgsfull hjemmesykepleie til pasientgruppen. Sykepleier kan bidra til bedre håndtering av engstelse, økt trygghet og opplevelse av kontroll gjennom kunnskap om kols og håndtering av sykdommen. Tilrettelegging og planlegging av aktivitet kan bidra til økt livsutfoldelse og økt sosial kontakt. Videre er det relevant kunnskap i møte med pasientgruppen at mange ønsket at sykepleier skulle initiere samtaler om bekymringer. Hjemmesykepleiens rammer setter begrensninger for ivaretakelse av behov som ikke inngår i pasientens vedtak, men det er likevel et visst handlingsrom for å møte pasientene på psykososiale behov i øyeblikket. | en_US |
