| dc.description.abstract | Problemstilling: Hvordan kan sykepleier bidra til at pasienter som har tatt en provosert abort får den psykiske oppfølgingen de trenger?
Teoretisk perspektiv: Aborttallene i Norge stiger og mye av ansvaret er flyttet fra legene og kirurgene til sykepleierne. En provosert abort kan være en krevende opplevelse for pasienten, og det er viktig at sykepleier er klar over dette. Sykepleiere har en plikt til å ivareta pasientens behov ved å kartlegge, planlegge og gjennomføre planen.
Metode: Generell litteraturstudie som tar utgangspunkt i resultatene fra fire kvalitative forskningsartikler i samarbeid med annen forsknings- og faglitteratur. Forskningsartiklene er nøye utvalgt for å svare best mulig på problemstillingen. Søket, inklusjonskriterier og kritiske vurderinger er gjort rede for.
Resultat: En provosert abort kan føre til at kvinnen sliter psykisk i ettertid. Den tydeligste årsaken til psykiske plager etter en abort er at man også har slitt psykisk før aborten. Mye stress, angst og depresjon kan føre til mer stress, angst og depresjon etter aborten. Det er også andre viktige årsaker til høyt stress og angstnivå etter aborten. Blant annet valgprosessen, å holde det hemmelig for venner å familie, fysiske smerter og bekymring for komplikasjoner. Norske kvinner rapporterer at de ikke er fornøyde med den abortomsorgen de møter i dag. De føler seg «ført bak lyset av helsetjenestene», og at de «ikke blir tatt imot som en fullverdig pasient» og møter «et rutinepreget tilbud».
Diskusjon: Ved å følge de lover og retningslinjer som sykepleier er bundet av, samt bruke personsentrert sykepleie og Joyce Travelbees teori for sykepleie aktivt, kan sykepleier bidra til at pasientene får en bedre opplevelse i møte med abortomsorgen. Sykepleier må vise omsorg og forståelse, gi trøst, være sympatisk og imøtekommende. Sykepleier må dekke hele pasientens behov, kommunisere og tilrettelegge. | en_US |
