Livmorhalskreft og seksualitet
Bachelor thesis
Submitted version
View/ Open
Date
2024Metadata
Show full item recordCollections
- Bachelor i sykepleie [516]
Abstract
Innledning: Seksualitet er et grunnleggende behov og påvirker livskvaliteten. Sykepleier skal møte seksualitet på lik linje som andre grunnleggende behov, for å sikre en helhetlig omsorg. Problemstillingen i bacheloroppgaven er “Hvilke seksuelle utfordringer opplever kvinner etter endt behandling for livmorhalskreft, og hvordan erfarer de veiledning knyttet til dette?”
Metode: Vi har gjennomført en generell litteraturstudie med strukturerte søk i CINAHL. Søket ble gjort med emneord for kreft, gynekologisk kreft og seksuell helse. Dette søket ga oss et treff på 170 artikler, hvor vi satt igjen med 4 forskningsartikler som belyser problemstillingen.
Resultat: Mange kvinner opplever seksuelle utfordringer etter endt behandling for livmorhalskreft. I tillegg opplever de at informasjonen om seksualitet ikke er tilstrekkelig. Kvinnene har forskjellige behov og ønsker for når i behandlingsforløpet de ønsker å motta seksuell veiledning. Hvilken type veiledning kvinnene ønsker varierer fra konkrete råd til bruk av hjelpemidler til samtaler om utfordringer de opplever. Mange av kvinnene synes at seksualitet er et tabubelagt tema og ønsker dermed at sykepleiere skal ta initiativ til samtalen. Likevel er det flere som er skeptiske til sykepleiers kunnskap om temaet.
Diskusjon: Senskadene etter endt behandling for livmorhalskreft fører til utfordringer knyttet til seksualitet. Kvinner har ulike erfaringer om hvordan sykepleier veileder om dette temaet. Felles for alle er at det ikke er tilstrekkelig informasjon om konsekvenser av behandling og oppfølging knyttet til seksualitet etter behandling for livmorhalskreft. Mangel på veiledning, skyldes ulike barrierer som mangel på kunnskap, mangel på klare retningslinjer og at det er et tabubelagt tema. Sykepleier kan ta i bruk PLISSIT-modellen i veiledningen for å gjøre det lettere å snakke om seksualitet. Ved å gi tilstrekkelig informasjon om konsekvenser av behandlingen, vil kvinnene være mer forberedt og det kan gjøre senskadene av behandlingen lettere å håndtere.