| dc.description.abstract | Innledning: Rusavhengige pasienter har høy komorbiditet ovenfor både fysiske og psykiske lidelser, og rusavhengigheten kan også gå utover deres sosiale, juridiske og grunnleggende behov. Dette gjør rusavhengige pasienter til en kompleks pasientgruppe. Til tross for at dette er velkjent, er det rapportert manglende behandling blant rusavhengige pasienter. En mulig årsak er negative holdninger og manglende kunnskap blant helsepersonell. Målet med denne oppgaven er å undersøke hvordan kunnskap og holdninger kan påvirke den personsentrerte omsorgen til rusavhengige pasienter.
Metode: Metoden som er brukt i denne oppgaven er generell litteraturstudie. Generelle litteraturstudier anvender tidligere publisert forskning og faglitteratur for å besvare sin egen problemstilling. Forskningsartiklene ble hentet gjennom et strukturert søk i databasene CINAHL og PsycINFO. Etter dette ble det gjennomført en nøye gjennomgang av artiklene basert på satte inklusjons- og eksklusjonskriterier for å sikre at de inkluderte artiklene var relevante for oppgavens problemstilling.
Resultater: Sykepleierne som deltok i de anvendte studiene, hadde manglende kunnskap om rusavhengige pasienter og negative holdninger ovenfor pasientgruppen. Konsekvensen av dette er at sykepleierne ikke utøvde personsentrert omsorg. Studiene fant at erfaringsbasert kunnskap som var direkte rettet til pasientgruppen, kunne både fjerne stigmatiserende holdninger og øke kvaliteten på sykepleien som ble utøvd.
Diskusjon: I resultatdiskusjonen diskuteres resultatene i de inkluderte forskningsartiklene opp mot oppgavens problemstilling. Forskningen fant at manglende kunnskap blant sykepleiere, spesielt innen sykdommen rusavhengighet, smertelindring og abstinensbehandling, kunne være en hemmende faktor for den personsentrerte omsorgen. En annen hemmende faktor kunne være negative holdninger blant sykepleiere. Forskningen fant også noen styrkende faktorer som kunne påvirke den personsentrerte omsorgen positivt. Disse faktorene var faglig engasjement hos sykepleierne ovenfor pasientgruppen og sykepleierens både yrkesrelevante og personlige opparbeidet erfaringsbasert kunnskap. Deretter kommer metodediskusjonen som diskuterer generell litteraturstudie som metode, og styrker og svakheter med de inkluderte artiklene. | en_US |
