| dc.description.abstract | Innledning: Atferdsmessige og psykologiske symptomer ved demens forekommer hyppig. APSD har stor innvirkning på pasienten, så vel som helsepersonell og pårørende. Helsedirektoratet sier at medikamenter først skal benyttes når miljøbehandling ikke strekker til, likevel har vi opplevd at det blir brukt psykofarmaka før effekt av miljøbehandling er testet. Vi har hatt god erfaring med bruk av musikk for å påvirke APSD, og det danner grunnlaget for vår oppgave.
Metode: Vår metode er en litterær analyse av fire forskningsartikler gjennom litteratursøk. Artiklene er kvalitetssikret ved å være fagfellevurdert og følger IMRAD-struktur. Samtidig blir det anvendt annen relevant faglitteratur. Resultatene fra de fire forskningsartiklene gjennomgikk en grundig analyse og blir presentert. Artiklene ble valgt på grunnlag av relasjonen til problemstillingen og er sentrale for å belyse ulike aspekter av den.
Resultat: Studiene vi har brukt resulterer i at musikkterapi har en positiv innvirkning på atferds- og psykiske symptomer hos personer med demens, men at symptomene økte til normalen når musikken stoppet. I tillegg til reduserte nivåer med nevropsykiatriske symptomer og demensatferd underveis i øktene, ble det observert økt nivå av positiv atferd. Eksempler på dette var smil og latter underveis i øktene.
Diskusjon: Musikkterapi har vist gode resultater på symptomforbedring ved APSD, men i ulik grad og med ulik varlighet. Selv små mengder viser gode resultater. En personsentrert tilnærming i musikken har vist gode resultater. Selv om Nasjonale retningslinjer og Helsedirektoratet sier at en alltid skal forsøke miljøbehandling før psykofarmaka, kan det være vanskelig å utføre i praksis. De eldre taper kampen om ressursene, og det kan man se på sykehjemmene. Å Implementere musikk kan være tidkrevende for allerede travle sykepleiere. Likevel er det kun implementeringen som krever ressurser, da selve miljøbehandlingen ikke krever mye tid eller personale. | en_US |
