Ammehistorien: Kjernen i ammeveiledningen
Bachelor thesis
Submitted version
View/ Open
Date
2024Metadata
Show full item recordCollections
- Bachelor i sykepleie [516]
Abstract
Innledning: I tråd med WHO anbefaler norske myndigheter at barn fullammes de første seks månedene. De fleste norske kvinner begynner å amme, men mange slutter før de hadde planlagt. Samtidig er det en negativ trend på fullamming ved seks måneders alder i Norge. Mangel på oppfølging og ammeveiledning på barselavdeling, samt kort liggetid, medfører at mange kvinner reiser hjem før ammingen er etablert. Sykepleierens veiledende funksjon er sentral ved ammeveiledning på barselavdeling. Hensikten med denne litteraturstudien er å belyse hvordan kvinners unike ammehistorier kan bidra til å styrke ammeveiledningen sykepleiere gir på barselavdeling.
Metode: Det ble utført en generell litteraturstudie, med strukturerte søk i CINAHL og Idunn. Søkeordene ble basert på meningsbærende enheter i problemstillingen, og “breast feeding”, “breast feeding promotion”, “mothers”, “women”, “qualitative studies”, “exploratory research” og “Scandinavia” ble anvendt. Søket ble avgrenset til publikasjoner etter 2010, samt engelsk eller norsk språk. Søket i CINAHL resulterte i 28 artikler, hvor fire ble inkludert. Søket i Idunn resulterte i 21 artikler, hvor én artikkel ble inkludert. Utvelgelsen ble basert på inklusjons- og eksklusjonskriterier.
Resultat: Hovedfunnene viser at individualisert omsorg var viktig for å tilpasse ammeveiledningen til kvinnenes behov. Kunnskapsbasert og praktisk veiledning ble verdsatt, men motstridende råd og helsepersonellets tilnærming kunne oppleves som problematisk og frustrerende. Kontinuitet og oppfølging var mangelfull, og helsepersonellets tilgjengelighet var begrenset, noe som hindret dannelsen av en tillitsbasert relasjon. Kvinnene hadde behov for bekreftelse av morsrollen, og kunne føle på ammepress.
Diskusjon: Problemstillingen og funnene vurderes i lys av hovedelementene i Palmér og Gustafssons teoretiske omsorgsmodell, og diskuteres opp mot teori, sykepleiefaglige rammer og øvrig litteratur. Det diskuteres hvordan kvinners erfaringer kan bidra til å styrke sykepleierens ammeveiledning på norske barselavdelinger, samt hvordan sykepleieren gjennom elementene i den teoretiske omsorgsmodellen, kan legge til rette for en omsorgsfull ammeveiledning som tar hensyn til kvinnenes unike ammehistorie.