| dc.description.abstract | Innledning: Temaet for oppgaven er helseveiledning til pasienter som har gjennomgått hjerteinfarkt. For å få kontroll over egen situasjon og helse, og for å mestre sekudærforebyggende tiltak etter utskrivelse kan pasientene ha behov for informasjon og veiledning. Sykepleiere har et ansvar og en rolle i å informere, undervise og veilede pasienter. Problemstillingen for oppgaven er, «Hvilke erfaringer har pasienter som har gjennomgått hjerteinfarkt knyttet til helseveiledning før utskrivelse fra sengepost?»
Metode: Metoden som er benyttet i denne oppgaven er generell litteraturstudie. For å svare på oppgavens problemstilling er det tatt utgangspunkt i eksisterende fag- og forskningslitteratur, lovverk og yrkesetiske retningslinjer for sykepleiere. Fire forskningsartikler ble inkludert etter et strukturert litteratursøk i forskningsdatabasen Medline.
Resultat: Pasientenes erfaringer viser at den enkeltes forutsetninger og mål kunne ha en innvirkning på hva de ønsket og søkte informasjon om, og deres mottakelighet i helseveiledningen. Sykepleierens kommunikasjonsferdigheter, tilnærming, kompetanse og tid kunne påvirke pasientenes opplevelse og tilfredshet med helseveiledningen. Pasientene savnet informasjon ved utskrivelsestidspunktet knyttet til deres behov. Temaene pasientene ønsket å få mer informasjon og veiledning om var årsaken til hjerteinfarktet, symptomer, når de måtte ta kontakt, livsstilsendringer, fysiske- og psykososiale konsekvenser og oppfølging.
Diskusjon: Faktorene i den didaktiske relasjonsmodellen er benyttet som et rammeverk i oppgavens diskusjonsdel. Modellen som et verktøy i helseveiledningen kan bidra til å planlegge og evaluere helseveiledningen i samhandling med pasienten. På den ene siden kan en personsentrert tilnærming bidra til tilpasninger fremfor standardisert informasjon. På den andre siden kan tid og sted være en barriere for individualisering. Det ble sett på som viktig at sykepleieren hadde nødvendig kompetanse, viste en helhetlig tilstedeværelse, og la til rette for medvirkning. Dette kunne påvirke pasientenes mottakelighet og trygghet. Videre kunne det fremme en tillitsbasert sykepleier- og pasientrelasjon. På denne måten kunne sykepleiere øke pasientens helsekompetanse og empowerment. | en_US |
