| dc.description.abstract | Innledning: Tema for oppgaven er motiverende intervju (MI) til ungdommer med type 1-diabetes. Ungdommer med type 1-diabetes er ofte utsatt for ustabilt blodsukker og behandlingen krever økt egenomsorg da ungdommer løsriver seg fra foreldrene for å bli som sine jevnaldrende. I poliklinikk har sykepleiere mulighet til å motivere ungdommen til å ta økt ansvar forsin sykdom gjennom deres helsefremmende funksjon. Litteraturstudien har som hensikt å undersøke hvordan MI bidrar til at ungdommene får økt egenomsorg til å håndtere utfordringene ungdomsårene møter på.
Metode: Generell litteraturstudie ble utført med strukturerte søk CINAHL-databasen, anvendt med kjerne-, anbefalt- og selvvalgt litteratur for å styrke troverdigheten i studiene, identifisert via PICO-skjema med søkeordene: «Diabetes mellitus, type 1», «Self-care», «Self-Management», «Motivational interviewing» kombinert med boolske operatorer. Søket ble avgrenset av databasens filtreringsinnstillinger, hvorav «adolescents», engelsk, peer-reviewed og tidsavgrensning på 9 år og resulterte i ni artikler. Inklusjons- og eksklusjonskriteriene resulterte i fire valgte artikler som er blitt kvalitetssikret gjennom sjekkliste-vedlegg, som finner sted nederst i oppgaven.
Resultat: Funnene viser at ungdommene opplever signifikante forskjeller i spesifikke barrierer som påvirker egenomsorg, og studiene belyste ut ifra lydopptak, skjemaer og intervjuer at ungdommene var tilfredsstilt med MI. Resultatene belyser også viktigheten med at sykepleiere har kommunikasjonsferdigheter for å fremme egenomsorg hos ungdommer med DT1.
Diskusjon: Funnene indikerer at MI forbedrer egenomsorg gjennom å styrke ungdommers selvtillit, engasjement og ansvar for helse, sunnere livsstilsvaner, bedret glykemisk kontroll. Resultatene kan forbedre behandling og ungdommers tidligere utfordringer i sykdomsforvaltningen. Imidlertid krever utfallene kommunikasjonsferdigheter, som empati, aktiv- og refleksiv lytting fra sykepleieren. | en_US |
