| dc.description.abstract | Innledning: Bacheloroppgaven har som mål å utforske sykepleiere sin rolle i å forebygge underernæring hos eldre hjemmeboende med demens. Det er en økende grad av eldre i samfunnet, og flere som bor hjemme. Videre viser tall fra folkehelseinstituttet at 40% av de som mottar hjemmetjenester har en demensdiagnose. Underernæring kan medføre alvorlige konsekvenser for en persons helse og livskvalitet. Personer med demens har en økt risiko for underernæring, og det kan være utfordrende å forebygge når de bor alene hjemme. Derfor er det viktig at sykepleiere innehar kompetanse om både demens og underernæring, samt har fokus på det forebyggende perspektivet i hjemmetjenesten som kontekst.
Metode: Denne bacheloroppgaven baserer seg på en litteraturstudie som metode. Oppgaven tar utgangspunkt i fire utvalgte studier hvorav tre er kvalitative studer og en er kvantitativ. De ble funnet etter to strukturerte søk i de vitenskapelige databasene CINAHL og sykepleien.
Resultat: Ut ifra de fire studiene ble forebyggende tiltak som kartlegging, medspisning, lage mat sammen og handle sammen med bruker identifisert. For at tiltakene skal fungere i praksis ble det identifisert enkelte faktorer som bør ligge til grunn. Tid, bemanning og rutiner, og behov for kompetanseøkning er essensielle faktorer som har følger for utøvelse av sykepleie i hjemmet for personer med demens.
Diskusjon: Funn fra de utvalgte studiene vil bli diskutert i lys av det teoretiske kunnskapsgrunnlaget. Diskusjonen deles inn i to hoveddeler «betydningen av forebyggende tiltak» og «bakenforliggende faktorer som bør foreligge for å kunne yte god ernæringspraksis». Til slutt diskuteres metoden anvendt i oppgaven, samt en kritisk vurdering av studiene. | en_US |
