| dc.description.abstract | Innledning: Hvert år står 4 millioner jenter og kvinner i fare for å bli kjønnslemlestet. I Norge ser vi på kjønnslemlestelse som et alvorlig overgrep. Å bli kjønnslemlestet gir ingen helsemessige fordeler, og mange kvinner må leve med komplikasjoner resten av livet. Det vil være sannsynlig at sykepleier kan møte disse kvinnene i helsesektoren. Flere kvinner rapporterer om manglende kompetanse hos sykepleier når det kommer til kjønnslemlestelse. Det vil derfor være interessant å se på hvordan kulturell kompetanse hos en sykepleier påvirke ivaretakelsen av kvinner som trenger behandling på grunn av kjønnslemlestelse.
Metode: Bacheloroppgaven har brukt generell litteraturstudie som metode. Det har blitt gjennomført systematisk søk i databasen CINAHL, hvor fire artikler er valgt ut med utgangspunkt i de definerte inklusjons- og eksklusjonskriteriene. Resultatene i artiklene vil sammen med eksisterende litteratur og lovverk bli brukt for å svare på oppgavens problemstilling.
Resultat: Kulturell kompetanse, holdninger og kulturelt kompetent helsearbeid blir trukket frem som hovedelementer i alle artiklene. Funn fra samtlige artikler viser til at kulturell kompetanse er en forutsetning for kulturelt kompetent helsearbeid. Funn belyser også hvordan holdninger påvirker hvilken kompetanse sykepleier kan tilegne seg, og at gode holdninger er en viktig faktor for god ivaretakelse av kjønnslemlestede kvinner.
Diskusjon: Resultatene blir diskutert i lys av de tre hovedfunnene fra artiklene. Innledningsvis diskuteres den kulturelle kompetansen til deltagerne i studien. Deretter vil funn vedrørende kulturelt kompetent helsearbeid som forutsetning for at kjønnslemlestede kvinner skal føle seg ivaretatt diskuteres. Avslutningsvis diskuteres betydningen av holdningene sykepleiere har når det kommer til kjønnslemlestet, og dets påvirkning på følelsen kvinnene får av ivaretakelse ved eventuell behandling | en_US |
