| dc.description.abstract | Innledning: Blant eldre beboere på sykehjem i dag, er ensomhet en vanlig psykisk påkjennelse. Det er stor risiko for at beboerne blir isolert og fremmedgjort, noe som kan føre til nedstemthet og ensomhet. Videre kan det gi fysiske og psykiske påkjenninger. Utøvelsen av personsentrert omsorg er en individrettet pleie som skal sette personen som mottar helsehjelp i sentrum, og virke helsefremmende. For å optimalisere personsentrert omsorg for beboeren, er det nødvendig med kompetanse innen etikk, jus og fagområdet blant sykepleiere. I denne oppgaven vil problemstillingen, «Hvordan kan sykepleier, gjennom personsentrert omsorg, møte ensomhet hos eldre beboere på sykehjem?», bli diskutert. Diskusjonen vil bruke Fundamtals of Care – modellen som en rød tråd gjennom oppgaven, for å sette personsentrert omsorg opp mot ensomhet.
Metode: Metoden som er anvendt i oppgaven er litteraturstudie. For å besvare den aktuelle problemstillingen, har vi tatt i bruk pensum- og egenvalgtlitteratur, samt fag- og forskning. Forskningsartiklene er blitt hentet fra CINHAL, gjennom strukturerte søk, ved å anvende relevante søkeord, avgrensninger og eksklusjons- og inklusjonskriterier.
Resultat: Resultatene viser at personsentrert omsorg er sentralt i møte med eldre på sykehjem, for å dempe ensomhet. Samtidig kommer det frem at meningsfulle samtaler og relasjoner er primært i et forebyggende arbeid, noe som anses som en del av personsentrert omsorg.
Diskusjon: Personsentrert omsorg, innenfor Fundamentals of Care, omfatter tre dimensjoner: etablering av en grunnleggende omsorgsrelasjon, møte eksistensielle, psykososiale og fysiske behov, samt håndtering av samhandling og systemiske faktorer. Resultatene fra forskningsartiklene viser at personsentrert omsorg kan redusere ensomhet ved å sikre trygghet, oppmerksomhet, omsorg og gjennom kommunikasjon. Samtidig avdekkes faktorer som kan øke ensomhet, som tidspress og mangel på personale, som strider mot personsentrerte pleieprinsipper. | en_US |
