Sykepleierens forebyggende funksjon knyttet til underernæring hos demente

Abstract

Problemstilling ”Hvordan kan sykepleier forebygge underernæring hos brukere med demens i hjemmesykepleien?” Metode Denne oppgaven er en litterær oppgave, hvor jeg har brukt skriftlige kilder som fag- og forskningslitteratur for å belyse og svare på min problemstilling. Artikkelsøkene har jeg gjort i Cinahl, PubMed og Sykepleien forskning. Jeg har også gjort noen søk i Google etter å ha hentet inspirasjon fra tidligere bacheloroppgaver. Teoretisk perspektiv Teoretisk ramme for oppgaven er ”sykepleiers helsefremmende og forebyggende funksjon”, med fokus på forebygging. Drøfting I drøftingsdelen legges det vekt på forebyggende tiltak som anbefales i ernæringsarbeidet med demente, som blant annet er en god relasjon med brukeren, god kontinuitet, viktigheten av kartlegging og videre vurdering, faktorer rundt selve måltidet og innholdet i maten. Dette vil bli diskutert opp mot forskning og egne erfaringer, som i stor grad får frem hvilke utfordringer som kan oppstå i arbeidet med ernæring hos den aktuelle brukergruppen i hjemmesykepleien. Konklusjon Mangel på tid og svikt i rutiner som dokumentasjon skaper utfordringer for sykepleierne, som igjen går utover brukerne og kvaliteten på pleien. Likevel finnes det flere gode tiltak mot å forebygge underernæring, som bruk av ulike kartlegging- og vurderingsverktøy som bidrar til å sikre kontinuitet, hvor ernæringsjournal blir anbefalt. Pasientansvarlig sykepleier kan gjøre det lettere å skape en relasjon med brukeren. Det legges vekt på at sosialisering rundt måltider har en god effekt på brukernes ernæringsstatus, men at dette ikke alltid er lett gjennomførbart i hjemmesykepleien.

Nøkkelord Forebygging, underernæring, demens, hjemmesykepleie