Atferdsaktivering ved depresjon

Abstract

Problemstilling Hvordan kan sykepleier bidra i behandling av depresjon ved bruk av atferdsaktivering? Teoretisk perspektiv Oppgaven omhandler depresjon med tilhørende sykepleie på akuttpsykiatrisk avdeling. Sykepleier tar i bruk den strukturerte atferdsorienterte behandlingsmetoden atferdsaktivering i depresjonsbehandlingen. Det sykepleiefaglige rammeverket belyses på tre måter. Det er gjennom sentrale sykepleiefunksjoner, Joyce Travelbees menneske-til-menneske-forhold, og sykepleierens etiske og juridiske ansvar. Sykepleien gis til pasienter med depresjon som er frivillig innlagt på akuttpsykiatrisk avdeling. Forskningen presenteres gjennom en artikkelmatrise. Metode Oppgaven er en litterær oppgave basert relevant pensum-, fag- og forskningslitteratur. Litteraturen er funnet gjennom anbefalinger fra fagpersoner og litteratursøk i databasene CINAHL, MEDLINE, PubMed, PsykINFO og Embase. Drøfting Hvordan sykepleier kan bidra inn i depresjonsbehandlingen ved bruk av atferdsaktivering drøftes. Problemstillingen drøftes opp mot momenter presentert i det teoretiske kunnskapsgrunnlaget, rammefaktorer og forskning. Det legges vekt på terapeutisk relasjon, kompetanse, individuell tilpasning, samt kontinuitet og struktur. Konklusjon Sykepleier har i stor grad noe å tilføre atferdsaktivering som behandlingstilnærming. Sykepleier kan gjøre sykepleieobservasjoner og kople tiltakene opp mot pasientenes verdigrunnlag og tilhørende aktiviteter. Sykepleier ser hele pasienten og kan være til støtte utenom atferdsaktiveringsøktene. Dette gir pasienten helhetlig sykepleie. På den andre siden tilfører atferdsaktivering sykepleien både struktur, synlighet og kontinuitet.