Hvordan kan sykepleier i hjemmesykepleien ivareta pårørende til hjemmeboende personer med demens?

Abstract

Problemstilling: Hvordan kan sykepleier i hjemmesykepleien ivareta pårørende til hjemmeboende personer med demens? Teoretisk perspektiv: Teorikapittelet tar sikte på å forklare aldersdemens som diagnose, med diagnostikk og symptomer av sykdommen. Så spresenteres teori om hvordan det er å være pårørende til en person med demens, som er sentralt i det teoretiske perspektivet. Hjemmesykepleien som kontekst presenteres, for å gi et innblikk i arbeidet i denne tjenesten. Det sykepleiefaglige perspektivet presenteres ved hjelp av juridiske og etiske føringer. Oppgaven tar for seg sykepleiers undervisende og forebyggende funksjon. For å underbygge det sykepleiefaglige perspektivet brukes teoretiker Aaron Antonovsky og hans teorier om salutogenese og opplevelse av sammenheng. Metode: Dette er en litteræroppgave, og tar utgangspunkt allerede eksisterende fag- og forskningslitteratur som er med på å belyse og besvare problemstillingen. Drøfting: Drøftingen tar utgangspunkt i å besvare problemstillingen om hvordan sykepleier i hjemmesykepleien kan ivareta pårørende til hjemmeboende personer med demens. Fire behovsområder drøftes; behovet for informasjon, for sosiale ressurser, for å bli sett og for tid drøftes. Disse behovene knyttes opp mot Antonovsky sine teorier, den sykepleiefaglige funksjonen, teori, juridiske og etiske føringer. Hjemmesykepleien som kontekst drøftes også, for å se mulighetene og begrensningene sykepleieren har i denne arenaen. Konklusjon: Behovene som er lagt frem i drøftingen er et godt utgangspunkt for sykepleieren for å kunne ivareta pårørende til hjemmeboende personer med demens. Individuelle forutsetninger, vaner, behov og ønsker er viktig del av ivaretakelsen. Sykepleieren må ha kunnskap om demensdiagnosen, og om hvordan det oppleves å være pårørende til en person med demens.