Veiledning om seneffekter til ungdom med kreft
Bachelor thesis
Åpne
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/2611350Utgivelsesdato
2019Metadata
Vis full innførselSamlinger
- Bachelor i sykepleie [516]
Sammendrag
Problemstilling: «Hvordan kan sykepleier veilede kreftrammede ungdommer om seneffekter som kan oppstå som følge av kreftbehandling?»
Teoretisk perspektiv: Det teoretiske perspektivet for oppgaven presenteres i et eget kapittel. Kapittelet tar først for seg kreft hos unge og seneffekter, og definerer seksualitet og seksuell helse. Videre blir det særegne med kommunikasjon med ungdom og deres utviklingspsykologi presentert. Kapittelet beskriver også sykepleierens funksjonsområder med forebyggende-, helsefremmende-, og undervisende funksjon og juridiske og etiske rammer for sykepleie. Avslutningsvis blir kommunikasjonsmodellene den didaktiske relasjonsmodellen og PLISSIT-modellen presentert.
Metode: Oppgaven er en selvstendig litterær oppgave, som derav bygger på allerede eksisterende litteratur, forskning og teori for å besvare oppgavens problemstilling. Forskningslitteraturen som er anvendt i oppgaven er innhentet ved systematisk litteratursøk. Litteraturen som er valgt er kritisk utvalgt gjennom kildekritikk for å skape en troverdig og faglig sterk oppgave.
Drøfting: I drøftingskapittelet blir problemstillingen besvart i lys av presentert teori og forskning. Det drøftes hvordan sykepleieren kan bruke den didaktiske relasjonsmodellen for å veilede ungdom om seneffekter som kan oppstå etter kreftbehandlingen. Hver del av drøftingen tar for seg de ulike dimensjonene i den didaktiske relasjonsmodellen, og hvordan sykepleieren må tilrettelegge for den enkelte pasient og situasjon.
Konklusjon: Det er enighet i litteraturen og lovverket om at pasienten skal få informasjon om eventuelle bivirkninger som kan oppstå etter sykdom og behandling. Likevel har ungdom et umøtt informasjonsbehov når det kommer til seneffekter. Ungdom mener ofte at sykepleieren kan vegre seg for å snakke om seksualitet, og har feil fokus og innhold i veiledningen. For å møte pasientens behov og strukturere veiledningen kan sykepleieren anvende PLISSIT- modellen og den didaktiske relasjonsmodellen.