Barn som pårørende i akuttpsykiatrien
Bachelor thesis

View/ Open
Date
2019Metadata
Show full item recordCollections
- Bachelor i sykepleie [516]
Abstract
Problemstilling
Hvordan kan sykepleier ivareta barn som pårørende til akutt innlagte pasienter med psykose?
Teoretisk perspektiv
Oppgavens teoretiske perspektiv beskrives i teorikapittelet. Kapittelet tar først for seg det sykepleieteorietiske perspektivet, før det beskrives aktuelle lover og retningslinjer. Videre beskrives psykose og psykotisk atferd. Siste delen av teorien omhandler barns utvikling, hvordan og hvorfor barn av psykisk psyke er i en risikogruppe og «verktøy» for å ivareta disse barna.
Metode
Oppgaven er en litteraturstudie, og baserer seg på allerede eksisterende litteratur. Det er anvendt forskningsartikler, lovverk, rapporter og fagbøker. Forskningslitteraturen er innhentet ved systematiske søk i forskningsdatabaser, og deretter kritisk vurdert.
Drøfting
Oppgaven drøfter forskningsresultater sett opp mot lover, retningslinjer og annen faglitteratur på området. Det sykepleiefaglige perspektivet drøftes, og det belyses på hvilken måte problemstillingen er sykepleiefaglig relevant. Videre drøftes barnets opplevelse av å leve med psykisk syke foreldre, og sett i sammenheng med hvordan man som sykepleier kan møte disse barna. I denne delen drøftes også kartlegging av barn som pårørende som tiltak, samt effekten og utfordringer ved tiltaket. Det andre tiltaket som drøftes i denne oppgaven er samtale. Her belyses effekten og ulike måter å gjennomføre samtaler med barn som pårørende. Siste delen av drøftingen tar for seg aktuelle lover og retningslinjer som gir rammer for sykepleieres handlingsalternativer.
Konklusjon
Oppgaven konkluderer med at sykepleiere på akuttpsykiatrisk avdeling burde ha innarbeidete rutiner for kartlegging av barn som pårørende. I møte med barn til akutt innlagte pasienter med psykose er samtale med barnet, individuell eller i gruppe, et tiltak med beviselig effekt, forutsett at sykepleieren har kunnskaper om hvordan å utføre en slik samtale med barn. Ansvaret for tilegning av kunnskap ligger på den individuelle sykepleier, mens sykepleieledelsen er ansvarlig for at det tilrettelegges for forsvarlig yrkesutøvelse.